Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

 

Hvorfor Gullfaks bare er fornavnet

 

Mill. standard kubikkmeter (Sm3) råolje, 24 største produserende felt, ca. 84 % av norsk råoljeproduksjon i 2010:
Felt Produksjon 2009 Produksjon 2010 Utvikling pst. Opprinnelig innh. Rest pr. 31/12-10
Grane 10,7 9,6 - 10 116 43
Ekofisk 11,2 9,4 - 14 532 109
Troll 7,8 6,9 - 12 248 35
Snorre 6,5 5,8 - 11 238 62
Åsgard 5,7 5 - 12 102 29
Alvheim 4,9 4,6 - 6 34 22
Oseberg 5,1 4,3 - 15 374 20
Tyrihans 1,6 4 250 29 24
Gullfaks 4,6 3,9 - 15 361 13
Heidrun 4,5 3,2 - 29 170 35
Fram 3,3 3,1 - 6 25 6
Eldfisk 2,8 2,8 - 132 37
Kvitebjørn  2,3 2,7 11 25 13
Balder 3,3 2,7 - 18 61 10
Draugen 3,4 2,4 - 29 145 18
Oseberg S 2,6 2,3 - 12 52 13
Valhall 2,2 2 - 9 144 41
Vigdis 2,6 2 - 22 58 10
Gullfaks S 3 2 - 33 51 12
Statfjord 2,1 2 - 5 565 3
Norne  2,2 1,9 - 14 95 10
Vilje 1,5 1,8 20 8 4
Kristin 2,8 1,7 - 39 24 9
Volve 2,7 1,7 - 27 9 3
Samlet 99,4 87,8 - 12 3598 581

De 24 største oljefelta på norsk sokkel rangert etter produksjon i 2010. Basert på tall fra Oljedirektoratets faktasider offentliggjort 10. februar. Rødt = felt med fallende produksjon. Forbehold tas om mindre feil. Det store bildet stemmer. Direktoratets revisjon av innholdet i produserende felt kommer i løpet av våren, men gir små utslag.

 

Av Jan Herdal
Publisert 11. februar 2011


Jeg skreiv nylig en artikkel der hovedpoenget var at de omfattende problemene på Gullfaks bare er et forvarsel om hva som er under utvikling på norsk sokkel. Denne årlige oppdateringa av tilstanden blant de 24 største produserende oljefelta på norsk sokkel dokumenterer påstanden bedre enn noe annet.

Disse 24 felta står for ca. 84 prosent av oljeproduksjonen. De er nedtappet fra opprinnelig 3598 mill. kubikkmeter til 581 mill. kubikkmeter. Det vil si at bare vel 16 prosent av opprinnelig oljebeholdning er igjen, og r/p (forholdet mellom reserver og produksjon) er 581 : 87 = 6,7 år. Gjennomsnittlig fallrate var 12 prosent i 2010.

De inneholder nå til sammen bare litt mer olje enn hva Statfjord i sin tid gjorde aleine (565 mill. kubikkmeter). Statfjords høyeste årsproduksjon var 36 mill. kubikkmeter, og feltets årlige gjennomsnittsproduksjon har til nå vært 17-18 mill. kubikkmeter.

De store ryggradfelta faller stort sett med 10-15 pst. årlig. Mens Gullfaks er ekstremt med 13 gjenværende av opprinnelig 361 mill. kubikkmeter (3-4 pst.), kommer de andre etter i raskt tempo.

Det blir stadig dyrere, vanskeligere og farligere å hente ut de siste dråpene.

Et tungoljefelt er nå største produserende felt på sokkelen. Grane har passert Ekofisk. Årsaken er større fallrater på Ekofisk for tida. Men også på Grane er snart 2/3 av oljen pumpet ut, så i likhet med de øvrige store felta er det bare å imøtese fortsatt kraftig produksjonsfall. Grane har en r/p på 4-5 år, som er hysterisk uholdbart.

Lyset brenner i begge ender.

Det er ikke bare de gamle felta som er i ferd med å tømmes. Dette gjelder i kanskje enda større grad de nye småklattene som skulle berge butikken. De inneholder allerede i utgangspunktet ikke mer olje enn hva de store gjør når de er praktisk talt tømt, og de kjøres knallhardt for å få ut oljen raskest mulig.

Ett av disse er Alvheim. Feltet ble satt i drift i 2008, og har som vi ser allerede gått i fall. Det er på 3 år nedtappet fra 34 til 22 mill. kubikkmeter, og r/p er også her 4-5 år.

Det samme vil snart gjøre seg gjeldende for Tyrihans, som ble satt i drift sommeren 2009, og hadde sitt første hele driftsår i 2010. Med 24 millioner kubikkmeter gjenværende olje er det innlysende at et produksjonsvolum på 4 mill. kubikkmeter ikke er holdbart særlig lenge. Jo lenger det opprettholdes, desto brattere blir fallet.

Kristin har jeg nevnt før. Feltet hadde sitt første hele driftsår så seint som i 2007, og er allerede punktert. Fallrate 39 pst. i 2010, og 9 mill. kubikkmeter gjenværende olje av opprinnelig 24.

Fram hadde sitt første hele driftsår i 2004. Feltet er nedtappet fra 25 til 6 mill. kubikkmeter. En årsproduksjon på over 3 mill. kubikkmeter i fjor sier alt. R/p: 2 år.

Kvitebjørn hadde sitt første hele driftsår i 2005. På grunn av tidligere, omfattende driftsproblemer er dette ett av de få felta som kan skilte med oppgang i 2010. Men vi ser at det bare er 13 av 25 millioner kubikkmeter råolje igjen. R/p er 5 år, så feltets produksjonsøkning blir garantert ikke langvarig.

Kanskje aller best kommer vanviddet til uttrykk i den lille klatten Volve, som ble satt i drift i 2008. Allerede nedtappet fra 9 til 3 mill. kubikkmeter, og r/p er under 2 år.

Vilje er en annen. Også satt i drift i 2008. Nedtappet fra 8 til 4 mill. kubikkmeter. R/p 2-3 år.

Ut fra en målsetning om å drenere ut gjenværende olje raskest mulig kan det sies at oljeselskapene gjør en god jobb. Men når erstatningsgraden med ny olje bare utgjør 20 prosent av uttaket, kan resultatet av denne galskapen bare bli sammenbrudd, et sammenbrudd som kommer nærmere for hvert år.

Å produsere olje er ikke som å tømme ei flaske. Hva denne oversikten varsler, foruten økende driftskostnader og tekniske problemer, er et brutalt produksjonsfall på norsk sokkel.