Tilbake til forsida

 

 

Dette er krise,
og det går fort nå.

Auda, gamle tante sliter

Også gamle tanter kan ha en fortid de ikke alltid ønsker å fokusere på.

Av Jan Herdal
Publisert 5. mars 2015

"Nytt system" gjør årets offisielle opplagstall for avisene omtrent like troverdige som bilfabrikantenes erklæringer om drivstofforbruk, men vi kan i det minste slå fast at opplagsraset i 2014 omsider også nådde papir-Aftenposten med full tyngde.

Ifølge Mediebedriftenes Landsforening falt Aftenpostens papiropplag fra vel 214 000 eksemplarer i 2013 til snaut 188 000 i 2014, et fall på 26 000 eksemplarer eller vel 12 prosent. VGs papiropplag falt i samme periode fra 164 000 til 138 000 eksemplarer, ned 26 000 eller 16 prosent.

Disse tallene er allerede historie. Opplaget er gjennomsnittstall for nevnte år. Ifølge Schibsteds siste kvartalsrapport har opplagsfallet på papir forsatt i samme tempo. Det vil si at Aftenposten pr. mars 2015 trolig er på veg mot 170 000 eksemplarer, og VG mot 120 000.

Dette er krise, og det går fort nå. De digitale opplagene øker. Problemet er at avisene ikke får med seg inntektene over på nett. Til og med Schibsted, som har lyktes best i så måte, får fortsatt to tredeler av inntektene fra papir.

Distribusjonen er abonnementsavisenes akilleshæl. Mens løssalgsavisene bare sendes til salgspunkt i kiosker og butikker, må Aftenposten helt ut i postkassen til den enkelte abonnent før kl. 0600 hver morgen. Det er dyrt. Bare i løpet av de 2-3 siste åra har avisa fått minst 50 000 færre aviseksemplarer å fordele kostnadene på, for ikke å snakke om fallet i annonseinntekter i samme periode.

Aftenposten smøres ut over Norgeskartet i stadig tynnere lag. Allerede for et par år siden gjennomgikk samdistribusjonen i Østlandsområdet tidenes slankeoperasjon, på grunnlag av et opplagsfall som var reine barnematen i forhold til det vi nå ser.

Aftenposten er bærebjelken i samdistribusjonen. Avisas opplagsfall på papir kan ikke fortsette veldig lenge før store deler av distribusjonsnettet møter veggen. Det vil ikke bare ramme gamle tante, men også en rekke mindre aviser. Papiravisa er ferdig. Nådestøtet avventes.

Norske medier er ikke informasjonsformidlere, de er ritualer. Som en pavekirke holder de fast på sine gamle forestillinger, lenge etter at de er distansert av virkeligheten. Deres hovedproblem er ikke teknikk, det er innhold og troverdighet. Selve nyhets- og relevansbegrepet. Kapitalens egen, perverterte, medieskapte virkelighetsoppfatning.

Gamle tanter kan være svært blodige og krigerske av seg. Aftenposten har trofast propagert de verste massemord i moderne tid, fra Adolf Hitlers sivilisatoriske innsats i Sovjetunionen til USAs assorterte imperialistiske folkemord i Korea, Vietnam, Afghanistan, Irak, Libya og for tida Syria.

Det vil fortsette til siste slutt, for nettopp dette er avisas nakne, svarte sjel.