Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Snart for dyrt å
trykke og distribuere papiraviser.

 

 

Papiravisa sliter

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
7. mars 2017

 

Avisene la fram opplagstallene for 2016 i dag, og som vanlig trekker de seg seirende tilbake til Berlin, for å bruke en historisk analogi. Siden det er papiropplaget det er så om å gjøre å snakke seg bort fra, vil jeg gjerne være behjelpelig med å vaske fram utviklinga for noen av de store (MBLs tall).

 

    

2014

2015

2016

Aftenposten

187 694

172 029

147 728

VG

138 188

112 716

93 883

Dagbladet

73 647

56 934

46 250

DN

69 916

56 969

   _ 

 

Utviklinga er av interesse da den har med papiravisas framtid å gjøre. Synergi i trykk og distribusjon er optimalt utnyttet. Synkende opplag betyr økt kostnad pr. avis. Økt digitalt opplag redder ikke papiravisa. DNs lørdagsavis koster nå 69 kroner på gata.

På tre år har Aftenpostens papiropplag sunket med over 21 prosent, fra 2015 til 2016 var fallet på nesten 15 prosent. VG har falt med 32 prosent, Dagbladet med 38 prosent, på tre år. Digitaliseringen går fort nå, og det er bare et spørsmål om tid før det blir for dyrt å trykke og distribuere papiraviser.

Dagens Næringsliv nektet å legge fram tall for 2016.

De fleste mediehus vil bli redusert til ganske små virksomheter den dagen de må oppgi papirdelen. Den står fortsatt for brorparten av inntektene for de aller fleste. Farligst er utviklinga for de som har kommet kortest i overgangen til digitale utgaver.

Klassekampen har f. eks. et papiropplag på over 22 000, mens digitalopplaget i 2016 ennå ikke hadde passert tusen. Av Dagsavisens totale opplag på vel 22 000, utgjorde papirdelen nesten 19 000. Av Stavanger Aftenblads opplag på vel 55 000, var 80 prosent fortsatt på papir. Mange lokalaviser hadde enda høyere papirandel.

 

Følg oljekrisa på Facebook