Tilbake til forsiden

 

Det eneste sikre som kan sies
om prognoser og framskrivinger,
er at de ikke kommer til å stemme.

 

Ville spekulasjoner




Tross en massiv, usubstansiert hyping av "fornybart" kan ikke BP Energy Outlook
skjule det faktum at oljen vil dominere transportsektoren også om 20 år fra nå av.

 

Av Jan Herdal
Publisert
2. mai 2016

Det eneste sikre som kan sies om prognoser og framskrivinger, er at de ikke kommer til å stemme. 2016-utgaven av en av biblene på energiområdet, BP Energy Outlook, er nettopp offentliggjort. Her noen tanker om dokumentets hovedspådommer, som gjelder 20 år fram i tid.

Basecase består av den eventyrlige forestilling at globalt BNP vil mer enn dobles innen 2035, noe som i tillegg til effektivisering vil kreve at energibruken øker med en tredel  i forhold til i dag. Gitt dagens økonomiske tilstand og energisituasjon kan dette synes heller virkelighetsfjernt på begge områder. Hva bygger slike oppfatninger på?

Tross hypingen av "fornybar" energi, anslår framskriverne at lagerenergi ("fossil" energi) vil stå for 60 prosent av veksten, og fortsatt utgjøre nesten 80 prosent av global energibruk i 2035. Om vi ser bort fra de hysteriske vekstforestillingene, er anslaget over lagerenergiens andel trolig det mest realistiske i hele rapporten.

Det enkle faktum er at lagerenergiens andel av global energibruk har fortsatt å øke til denne dag, alle vindturbiner, solcellepaneler, "biodrivstoff"-prosjekter og pelletsfabrikker til tross, og den utgjør for tida 85 prosent av totalen.

En reduksjon på 5 prosent innen de neste 20 år er likevel ett av de mer edruelige anslag, ikke minst sett i forhold til det i dag politisk ganske stuereine vestlige fantasteriet om mer eller mindre pr. vedtak å avskaffe all bruk av olje, kull og gass i løpet av noen tiår.

En økning i folketallet med 1,5 mrd. mennesker er dessverre også temmelig realistisk, og utgjør et av katastrofeelementene i utviklinga. Det anslås at Afrika vil stå for nesten halvparten av folkeveksten, men bare for 10 prosent av økt energibruk.

Dette er ei oppskrift på et enda sterkere migrasjonspress, framfor alt mot et energifattig Vest-Europa som allerede har noe av verdens høyeste befolkningskonsentrasjoner. 70 prosent av alle nyfødte i Stor-Paris (Fylket Ile de France, 12 mill. innbyggere) har allerede ikke-europeisk bakgrunn, og andelen øker raskt. Situasjonen er omtrent den samme i land som Belgia og Nederland. Tyskland er på veg.

Migrantene tar med seg det Afrika og Midtøsten de rømmer fra. Det Europa menneskene flykter til, forsvinner. Raskt. Framtidsfrykten er vel begrunnet.

BP anslår en årlig vekst i oljeutvinningen på 0,9 prosent i 20 år framover. Det virker urealistisk. For tida synker utvinningen, og den vil trolig fortsette å gjøre det framover. Industrien er inne i en djup økonomisk krise som også truer det globale finanssystemet. At gass vil øke sin relative betydning i forhold til olje kan være mer sannsynlig.

Til tross for at BP spår fortsatt årlig vekst i kullbruken på 0,5 prosent, spås også en kraftig reduksjon av kullets relative betydning. Det er utvilsomt politisk korrekt, men neppe i samsvar med de faktisk forhold. Kullets andel har vokst siden år 2000, også i Europa, tross all politisk korrekthet. Store vekstnasjoner som Kina og India baserer sin utvikling på kull. I Europa fortsetter brunkullbruken som aldri før.

PK-hypingen av "fornybart" er hysterisk. Her anslås en årlig vekst på 6,6 prosent, noe som skal bringe andelen opp fra dagens ubetydelige 3 prosent til 9 prosent i 2035, "biodrivstoff" inkludert.

Sannheten er at området er i fall. Ifølge IEAs tall var global produksjon av "biodrivstoff" på 2,23 mill fat/døgn i 2014. Pr. mars 2016 var den falt til 1,87 mill. fat/døgn. Vind- og solkraftprosjekter kanselleres eller legges på is over alt og storaktører på området trues av konkurs, fordi subsidieregnet tørker inn.

Stadig mer av verdens primærenergi brukes til å generere elektrisk kraft. Andelen økte fra 27 prosent i 1965 til 42 prosent i 2014. Kull og gass dominerer. Sammen med en krympende oljeandel, står hydrokarboner for ca. 75 prosent av global strømforsyning.

Det anslås at andelen primærenergi brukt i kraftverk bare vil øke med 3 prosent fram til 2035. I så fall vil ikke den videre elektrifisering av verden gå spesielt raskt. Og enda verre kan det bli, for også her opererer forfatterne med en like sterk som ufundert vekst i det "fornybares" rolle.