Ali Morteza Samsam Bakhtiari er seniorekspert i Irans Nasjonale oljeselskap med 35 års erfaring fra internasjonal olje- og gassindustri. Han er blant pionerene når det gjelder ”Peak Oil”-teorien, og aktiv deltaker i ASPOs aktiviteter. I ASPO USAs nyhetsbrev for februar 2006 presenterte han et oppdatert syn på oljereservene hos ”de fem store” i Midtøsten – Iran, Irak, Saudi-Arabia, Kuwait og De forende arabiske emriater (UAE).

Av Ali Morteza Samsam Bakhtiari

Det er nå alminnelig erkjent at hoveddelen av verdens gjenværende oljereserver befinner seg i Midtøsten. Men det er en viss uenighet om reserveanslagene for både Midtøsten og verden for øvrig.

Det sier seg sjøl at når en skal anslå oljereservene i Midtøsten, må man trå varsomt. Dette er på den ene sida både en vitenskap og en kunst, og på den andre er oljereserver sett fra synsvinkelen til de fleste land i Midtøsten mer et politisk enn et geologisk spørsmål. Derfor er tendensen at ikkevitenskapelige syn dominerer over de vitenskapelige. Det forsterker de ulike typer skygger som har ført til en gjennomgående ugjennomsynlig situasjon.

Jeg vil her fokusere på de fem ledende oljeprodusentene i Midtøsten, de såkalte ”ME Five”, det vil si Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og De forende arabiske emirater (UAE). Fire av de siste tilgjengelige overslag over gjenværende oljereserver (milliarder fat) for disse ledende produsentene ser slik ut:

Mens Oil & Gas Journal og BP i hovedsak baserer seg på offisielle tall (som vanligvis er upålitelige og høyst politiske), bygger dr. Colin Campbell på geologiske kjensgjerninger, noe som medfører at han grovt sett halverer de offisielle anslagene. Alt i alt er hans overslag de beste som er tilgjengelig internasjonalt i dag, og de har bevist sin verdi i min WOCAP-modell for verdens oljeproduksjon.

Kuwait
Dr. Campbells anslag er nylig bekreftet av rapporten i Petroleum Intelligence Weekly i januar 2006 om at Kuwaits reserver bare utgjør ca. 48 milliarder fat, mot et offisielt anslag på 99 milliarder. Halveringen av Kuwaits oljereserver er et svært velkomment steg som bør oppmuntre de andre til å følge etter.

Saudi Arabia
Tilfellet Saudi-Arabia er mesterlig beskrevet av Matthew Simmons i boka "Twilight in the Desert", og dr. Campbells anslag på 159 milliarder fat synes langt mer realistisk enn de offisielle 260. Mitt eget overslag er som det framgår av tabellen enda lavere – ca. halvparten av det offisielle.

Iran
Når det gjelder Iran, blir det offisielle tallet på 132 milliarder fat vanligvis akseptert. Dette er nesten 100 milliarder fat over ethvert realistisk anslag. Dersom det høye tallet skulle være riktig, ville ikke oljeindustrien måtte streve hver eneste dag for å greie å holde produksjonen mellom 3-3,5 millioner fat/døgn, offshoreaktiviteten inkludert.

Irak
Mens mitt anslag for Iran er lavere enn dr. Campbells, har jeg et høyere anslag for Irak. Det er to årsaker til dette:                                                    

1. 11 irakiske oljefelt avventer utvikling, med supergigantene Majnoun, West Qurna II og Nahr Umar i spissen.

2. Den nesten urørte “Vestlige ørken” kan inneholde overraskelser i henhold til teorien om ”den gylne hestesko”, som jeg har skrevet om i Oil & Gas Journal (7. juli 2003).

Anslagenes betydning
Uaktet hvor viktige de globale oljereservene enn måtte være, var anslagene over dem mer nyttige før “Peak Oil”-æraen inntrådte. I dag framstår de mer som faststivnet og unyttig materiale. Analysene for det enkelte felt, f. eks. Ghawar og Cantarell, tar over. Det er trolig ikke lenge før vi må ta farvel med hele dette virvaret av prognoser og figurer og hive det på historiens skraphaug…

                                                               (Fra ASPO USA, nyhetsbrev 20. februar 2006)