Tilbake til forsiden

 

Royal Bank of Scotland 
forutså krisa i 2008. Nå er de der igjen.

 

Barometeret synker



Globalt kredittvolum synker. Det har skjedd to ganger før
de siste 15 åra, begge ganger gikk verden i resesjon.

 

Av Jan Herdal
Publisert 15. januar 2016

Royal Bank of Scotland (RBS) forutså krisa i 2008 da det globale finanssystemet var på nippet til å bryte sammen. Nå er de der igjen: De ber sine kunder om å stålsette seg for et ødeleggende deflasjonsscenario i 2016, og oppfordrer dem til å selge unna der det er mulig.

Mekanikken er enkel. Lån er å trekke veksler på framtida. En gjeldsøkonomi er avhengig av vekst og en viss inflasjon for å kunne betjene gjeldsbergene. Det andre alternativet er kapitallikvidasjon. Da vil kampen stå om hvem som skal tape pengene sine.

De fleste er klar over at verden går inn i tøffe økonomiske tider, men de færreste går foreløpig så hardt ut som RBS. Bankens kreditteam sier markedene viser samme stresstegn som før den såkalte finanskrisa i 2008 da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende og holdt på å rive med seg resten av banksystemet i farten.

Penger er representasjon. Finanskrise er et uttrykk for ressurskrise.

Leder for teamet, Andrew Roberts, sier til The Telegraph at både kreditter og global handel synker, samtidig som gjeldsbelastningen har nådd nye rekordhøyder. Kina er inne i en "stor korreksjon", og lånevirksomhet er blitt ekstremsport.

Det legges framt tre grafer som underbygger bildet av at en ny krise er på veg. Grafen øverst viser at det globale kredittvolumet har begynt å synke. Det har skjedd to ganger de siste 15 år, begge ganger gikk verden i resesjon.

RBS-graf nr. 2 viser at veksten i global handel er svært svak, noe som gikk forut for krisa i 2008, og som da endte med et djupdykk på 20 prosent. Veksten i både global handel og global industriproduksjon har i stor grad sunket fra et riktig  nok ekstremt høyt nivå siden slutten av 2010. Nå kryper begge deler ned mot null.

De usikre tidene vil føre til et stormløp mot tyske 10-årige statsobligasjoner, og banken anslår at renta på dem vil komme ned på 0,16 prosent og kanskje helt ned på null hvis deflasjonen fester grepet.

Banken kom med sine første advarsler allerede i november, men sier nå at den negative utviklinga har gått enda raskere enn ventet. Den anslår at USAs vekst har skrumpet inn til 0,5 prosent i 4. kvartal 2015, og anklager USAs sentralbank for å leke med ilden når den hever renta så og si i stormens øye.

RBS mener likevel at det er Kina som nå utgjør det globale stressenteret. Den lånedrevne ekspansjonen har nådd et metningspunkt, landet står foran en bølge av kapitalflukt og trenger en kraftig devaluering, ifølge banken.

Endelig presenterer RBS det totale gjeldsnivået (under) i en del sentrale land, og det er ikke for de nervesvake. På topp er Japan og Irland med en samlet gjeld for offentlig sektor, næringsliv og hushold på ca. 400 prosent av BNP. Flertallet av land, herunder Norge, ligger på over 250 prosent.

Det bør her tilføyes at det mangler en kategori gjeld i oversikten. Det er det globale banksystems derivatgjeld - et tall som har så mange desimaler at det er umulig å fatte.