Tilbake til forsiden

 

 

 

Antallet

domestiserte honningbier

øker kraftig.

 

 

 

Biene er ikke truet 


Ingen tegn til utryddelse. Antallet bikuber i verden øker sterkt. (Kilde: FAO)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
13. februar 2019

 

Verdens beholdning av domestiserte honningbier økte fra snaut 70 millioner kuber ved århundreskiftet til 91 millioner i 2017, ifølge FAO.

Veksten var størst i Asia, fra 26 til 42 millioner kuber. Besetningen sank i Vest-Europa, men i Europa samlet vokste antallet bikuber fra 15 til nesten 19 millioner. Det er mulig at biene dør raskere og at det kreves mer for å holde bestandene ved like, men det har i så fall ikke gått ut veksten.

En EU-støttet studie fant i 2015 at vel 9 prosent av Europas nesten 2000 ville arter av bier var truet. Det er muligens et problem av en viss størrelse, men kollaps? Mange insekter er høyst spesialiserte. Kan det være evolusjonære årsaker til noe av utviklingen? Ingen forsker synes i dag å våge å stille et slikt spørsmål offentlig.

Alt er det moderne industrisamfunnets feil. Alltid.

Globalt skal det finnes 20 000 arter av ville bier, inkludert humler. Verdens bestand av bier kan diskuteres ut fra behovet for biologisk mangfold, men ikke ut fra termer som apokalypse og utryddelse. Likevel er det gjerne det som skjer, også når det gjelder honningbiene.

Myter har ofte en kjerne av sannhet, og for honningbienes del bunner medienes hysteriske overdrivelser i at besetningene i USA noen år tidlig på 2000-tallet ble utsatt for fenomenet Colony Collapse Disorder. Bestandene brøt sammen, bl. a. fordi hannene forlot kuben i stort antall.

Bølgen sluttet like brått som den begynte, uten at man egentlig fant årsaken. The Washington Post skrev i 2017 at antallet bikuber i USA var det høyeste på 20 år. Bestanden var i 2008 nede på 2,3 millioner kuber, og økte til 2,6 mill. i 2017. USAs birøktere har en del problemer, men alt med måte.

Honningbienes snarlige død ble avlyst av edruelige krefter allerede i 2016, men det hjelper ikke.

For tida verserer en ny dommedagsrapport i norske medier, under overskrifter som "katastrofal kollaps", "vanvittig tempo" og "utryddet innen 100 år". Naturen og økosystemene vil igjen klappe sammen. Det er vanskelig å oppfatte slik ordbruk som vitenskapelig, og den kan umulig legge grunnlag for seriøse diskusjoner om reelle problemer.

Denne ganger er det snarlige sammenbruddet riktignok utvidet til  store deler av insektpopulasjonen, hvori opptatt bier, men det er liten grunn til å tro at spådommene vil slå til mer enn når det gjaldt honningbiene. Slike mekaniske framskrivinger er kynisk alarmisme, og den har to drivkrefter.

Forskerne skal ha bevilgninger. Mediene skal overleve ved hjelp av klikk. Troverdighet og besinnelse får fare. Kilde for apokalypsen er også denne gangen den britiske avisa Guardian. Den sliter med sin egen, høyst reelle dommedag. Underskuddet var på 210 mill. kroner i 2017.