Tilbake til forsiden

 

 

 

Elbiler og

oljevirksomheten vil

sluke mye strøm.

 

 

 

Blir Norge strømimportør? 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
5. februar 2019

Strømregningen for januar er i ferd med å dumpe ned i folks nettbank. Den er trolig enda høyere enn i desember. Dessverre har Bjørnar Moxnes og Øystein Spetalen helt rett når de sier at dette bare er begynnelsen. Det blir garantert verre.

Men årsaken er ikke bare utenlandskablene og dermed import av en europeisk kvotepris på CO2 som bykser i været for alvor. Få er klar over den radikale politikken et tilnærmet samlet storting har vedtatt, og som gjennom økt forbruk også vil medføre økt press på strømprisen.

Norge hadde et netto kraftoverskudd på ca. 7 TWh i fjor. Likevel kan norske kraftverkseiere allerede i dag trade kraften via strømbørsen NordPool på en slik måte at det medfører massiv prisøkning for norske forbrukere. Hva om overskuddet reduseres ytterligere, og kanskje blir snudd til netto import?

Det er primært to områder som vil kreve økt kraft i åra som kommer, og begge er begrunnet i politikernes angivelig grønne og klimavennlige politikk.

Viktigst av disse er kanskje den totalt meningsløse elektrifiseringen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Turbingassen som dermed erstattes, selges til utlandet, og brennes der. Utslippene flyttes bare ut av det norske karbonregnskapet.

Totalt energibehov på sokkelen er anslått til ca. 15 TWh. Ingen mener eller tror at alt skal erstattes med strøm fra land. Men det pågår et stort program for elektrifisering, og som for andre "grønne" prosjekter ser kostnader ut til å bety lite.

Sentralt i dette står Johan Sverdrup, det siste store oljefeltet som er oppdaget på norsk sokkel. Fase 1 starter opp i løpet av året, og krever en forsyning på inntil 100 MW. Det er anslått at feltet i fase 1 vil bruke omtrent like mye strøm som Stavanger, en by med vel 130 000 innbyggere.

Det er vedtatt elektrifisering av virksomheten på hele Utsira-høgda, som Johan Sverdrup er en del av. Det vil kreve ca. 200 MW til. Utsira-høgda aleine vil dermed bruke omtrent like mye strøm som 400 000 mennesker.

I tillegg har Equinor store planer om å elektrifisere Troll C-plattformen og Sleipner-området, for å spare et "utslipp" av over 600 000 tonn CO2 årlig.

Det er ca. 15 prosent mindre enn Utsira, og skulle dermed tilsvare strømforbruket til ytterligere ca. 350 000 mennesker. Det er svære dimensjoner på sokkelen, og de kan lett snu et lite kraftoverskudd til underskudd.

Videre har politikerne vedtatt at det bare skal selges rene elbiler i Norge fra 2025. Tidsmålet vil neppe bli nådd, fordi det vil kreve så radikale tiltak at ingen regjering vil overleve dem, men retningen er gitt, og forbruket av strøm øker med stadig flere elbiler på veiene.

Kraftbehovet for en eventuell total elektrifisering av personbilparken er anslått til 5-6 TWh. Det er nok en solskinnsprognose, som neppe tar hensyn til reelt overføringssvinn, og at elbilenes strømbehov nesten fordobles i Norge om vinteren.

I tillegg kommer befolkningsveksten til å fortsette, tross rekordlave innenlandske fødselstall, ifølge SSBs framskrivinger.

Hvis alt dette nye kraftbehovet skal dekkes inn ved hjelp av vindmøller, kommer det ikke til å finnes uberørt natur igjen i landet vårt.