Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

James Hansens
fantasier truer nå arbeidsplasser
og velferd
i Norge.

 

 

 

Dønn lei CO2-gnålet



Al Gore, mangemillionær og klimapredikant som tar lett på sannheten.

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
9. januar 2017

 

Direkte svar til Marit Arnstad: Jeg for min del er dønn lei av like politikere som later som om de ikke er det, som alle er rammet av den samme vitenskapelig ufunderte CO2-fobien, og som ender opp i de samme tåpelighetene. Du mener jo akkurat det samme som den "miljøeliten" du prøver å ta avstand fra.

CO2 er ikke farlig. Tvert om, det er beviselig gunstig for planeten.

Stortinget ter seg i økende grad som en faktaresistent, vernet bedrift. Den politiske krisa er total, og går langt videre enn til enkeltspørsmål. Foruten oppslutning om russerhat, krigshissing og vettløs masseinnvandring er klimahysteriet blant de nær sagt konstituerende villfarelsene i dagens parlamentariske landskap.

Som det framgår av lenken, er Sps parlamentariske leder Marit Arnstad såra og vonbråten fordi partiet kommer ut på bunnen av en tullerangering utarbeidet av Cicero, senter for "klimaforskning" (ja, anførsel er relevant) ved Universitetet i Oslo.

Arnstad burde ha jublet over resultatet, og benyttet anledningen til å trekke saken ned på jorda og slakte hele klimabløffen. Men nei, i stedet skal hun bevise at Sp så menn er like flinke til å kutte "klimagasser" som noen andre. De tre eksemplene hun nevner er like bisarre som alt annet på dette fiktive politikkområdet:

Et CO2-fond for tungtransporten, innblanding av 20 prosent biodrivstoff, og vegprising der det fins alternativ i form av kollektivtrafikk. Alt er penger ut gjennom vinduet. Alt er tiltak som krever nye skatter og avgifter, til ingen nytte.

"Alternativ i form av kollektivtrafikk". Vær trygg på at det kan defineres ned til en buss om morran og en om kvelden. Et nytt sentraliseringsforslag. Et CO2-fond vil vel i hovedsak måtte gå til såkalt biodrivstoff, som produserer mer CO2 enn tradisjonelt drivstoff, bortsett fra i politikerenes sakspapirer.

Det aller verste og mest utopiske på kort sikt er imidlertid denne 20 prosent tvangsinnblandingen av "biodrivstoff" i bildrivstoffet innen 2020, som Arnstad og Sp gir sin fulle tilslutning. I løpet av tre år vil det ikke la seg gjøre å øke norsk skogsbasert produksjon vesentlig, så praktisk talt alt vil måtte importeres.

Det blir en saftig importregning i ei tid da landets handelseoverskudd med utlandet har krympet kraftig, og regningen er det som alltid skattebetalerne som får stå for. I dag ryker nybilgarantien på bilene med en så høy innblandingsprosent. Normen er 7 prosent for dieselbiler og 10 prosent for bensinbiler.

Det politiske klimasirkuset bygger på en gedigen bløff. CO2-besettelsen, som har rammet det norske politiske maktetablissementet med full tyngde, kan i stor grad spores tilbake til en kar ved navn James Hansen. Etter å ha utviklet datamodeller som spådde katastrofal nedkjøling av kloden på 60-tallet, fant han ut at det var mer penger å hente i å spå katastrofal global oppvarming. For å få til det, måtte historiske temperaturdata "justeres".

Les Steven Goddards artikkel om "juksteringene" på Real Science her.

Hansens fantasiforestillinger truer nå arbeidsplasser og velferd i Norge.

 

Følg oljekrisa på Facebook