Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Et fellesskap for
økende fattigdom, ulikhet og kaos.
Velkommen til EU.

 

 

 

Nei, EU går ikke bra



Total primær energiforsyning i EU. (Kilde: IEA)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
14. desember 2016

 

Energiforbruket er den sikreste indikatoren på den økonomiske tilstanden i et samfunn. I EU har forbruket som det framgår over falt med 12-15 prosent siden toppen i 2006, og det var i 2014 lavere enn på 1990-tallet.

Energikrisa er her. IEAs oljeindikatorer tyder på at total energibruk kan ha krøpet noe oppover i EU i 2015 og 2016, men det er fortsatt neppe tilbake på 1990-nivået en gang. Energien er blitt for dyr for vanlige mennesker.

I OECD totalt sett er strømprisen, korrigert for kjøpekraft, i gjennomsnitt dobbelt så høy som i Norge. Portugal ligger på topp med fem ganger så høy pris. Dvs.: En portugiser som tjener 5000-6000 kroner i måneden, betaler dobbelt så mye for en kilowattime som oss.

Noen bør fundere på hva dette vil bety for elbilismen utenfor Norge.

Dyr strøm fører ikke bare til at stadig flere ikke greier å betale energiregninga i tide. Et økende antall må avstå fra nødvendig energibruk. Energifattigdom er langt mer utbredt i andre deler av verden, men den øker også i Europa. 4 millioner briter er rammet, og det er liten grunn til optimisme med tanke på framtida.

EU mangler energi, og er storimportør. Det er en klar årsak til at energiprisene øker. Og lagerenergiens endelighet ligger der som et uløselig problem. Like fullt er det EUs absurde reguleringsiver og medfølgende avgiftsregime som i hovedsak har tvunget prisen i været så langt. I et land som Tyskland er strømprisen doblet siden århundreskiftet.


Dyrt å være "grønn". Befolkning og næringsliv får svi.

Regimet går kort fortalt ut på å skatte ihjel "klimafiendtlig" energi og kaste bort pengene på såkalte grønne alternativ, som alle har det til felles at de ikke har mulighet til å stå på egne bein. De to flinkeste i den grønne klassen, Danmark og Tyskland, har de høyeste energiprisene i EU. Dyrt for skattebetalere, strømkunder og næringsliv, som mister konkurranseevne og arbeidsplasser.

Regimet, det vil si Brussel, de lokale stattholderne i regioner som formelt fortsatt kalles nasjonalstater, og diverse medløpere i etablerte medier og statsfinansierte NGOer, hevder at høy strømpris er nødvendig av hensyn til effektivisering og klima, og at effekten kan dempes ved hjelp av sosialpolitikken.

Det skjer bare ikke. Tvert om. Økende ulikhet, i Norge, EU og OECD, registreres til det kjedsommelige, uten at det fører til noen form for handling. Den greske tragedien fortsetter. Den blir knapt nok lenger registrert. Innvandringshavariet går sin gang.

Her kommer flere Brexit- og Trump-øyeblikk.

 

Følg oljekrisa på Facebook