Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

EU importerer 53 prosent av sin

energi. 90 prosent av oljen, 66 prosent av gassen,

42 prosent av kullet og 40 prosent av uranet.

 

 

 

EUs energidrama


EUs egen gassutvinning falt med 41 prosent i tiårsperioden 2005-2015.
Fallet fortsetter. (Graf: IEA)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
6. desember 2017

 

Det er noe desperat over EU-parlamentets industri- og energikomité nå. Her om dagen økte den målet for energieffektivisering i EU til 40 prosent innen 2030, dvs. i løpet av 12 år. Bare for ett år siden økte budet fra 27 til 30 prosent. Tenk på et tall, kall det et mål. Pass bare på at det er politisk korrekt.

Ikke en gang disse boble-fantastene kan tru at en slik energieffektivisering er mulig på så kort tid, dvs. at EU om 12 år skal kunne levere samme mengde varer og tjenester med 40 prosent mindre energibruk. I tillegg må det nok atskillig SPARING til også, med redusert levestandard til følge. Fattigkommisjonen er i arbeid.

Bakgrunnen for de stadig mer hysteriske utspillene er velkjent, uten at den nevnes i norske medier. EU importerer 53 prosent av sin energi, tilsvarende over 900 mill. tonn oljeekvivalenter årlig. 90 prosent av oljen, 66 prosent av gassen, 42 prosent av kullet og 40 prosent av uranet til atomkraftverk. Og det blir bare verre. Snart er EUs egen gassutvinning halvert i forhold til 2005.

Russlands gassleveranser til EU setter derimot stadig nye rekorder. De har i 2017 økt til 44 prosent av importen. Russland er også blitt største leverandør av olje og kull til EU. Stikk i strid med Brussels offisielle mål, som er å redusere avhengigheten av de farlige russerne, med han du veit i presidentstolen.

Tross rimeligere enhetspris, utgjør energi 20 prosent av all import i EU.

Når det gjelder olje og gass kan ikke EUs politikere gjøre så mye. Her er det i stor grad naturen som setter grensene. Men på andre områder kan i det minste noe av denne katastrofen i langsom film tilskrives den ubegripelige politiske korrektheten som i dag herjer det gamle Europa, i en grad ingen trodde var mulig for bare noen år siden.

Kullgruver er nedlagt og kullkraftverk stengt. Brussel vil fortsette med dette. Alt skal nå være fornybart, grønt og reint. Bedre da å importere kull, når utopiene slår feil. Etter tsunamien og ulykken ved atomkraftverket i Fukushima i 2011 besluttet Merkel-regjeringen å fase ut all atomkraft i Tyskland. Landets siste atomkraftverk skal være stengt innen 2022.

Vind og sol er ustabil og dyr kraft. Elprisen i land som Danmark og Tyskland er allerede omlag tre ganger så høg som i USA (og Norge). Verre blir det nok. Ustabil kraft på nettet krever backup i form av regulerbar gass-, kull- og atomkraft. Jo mer varmekraftverkene må fungere som tilfeldig reserve for det fornybare, jo mindre effektive blir de. Desto dyrere blir også denne krafta.

Det er ikke bare EUs migrasjonspolitikk som ligger i ruiner.

 

Følg oljekrisa på Facebook