Tilbake til forsiden

 

En galopperende oljepris kombinert
med fortsatt masseinnvandring vil være
den perfekte storm for Europa.

 

Den perfekte storm


Utviklingen i EUs energiavhengighet. (EU-Stat)

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
28. januar 2016

For EU er fri flyt løsningen også på energiområdet. Derfor bygges det gassrør og kraftledninger over de interne landegrensene. Noe av dette møter en del motstand i medlemsstatene. Langt viktigere er det faktum at energifattige EU importerer hele 53 prosent av sin energi.

Det hjelper lite å fordele energiunderskuddet. Som EU-kommisjonen sjøl påviser: Energiimporten koster EU over 80 milliarder kroner DAGLIG, tilsvarende 20 prosent av all import. Importandelen er som følger:

- 90 prosent av råoljen
- 66 prosent av naturgassen
- 42 prosent av kullet og annet fast brennstoff
- 40 prosent av uranet og annet drivstoff for atomkraftverk

Energimiksen i EU er ikke hva statsfinansierte energi/miljø-NGOer og angivelig grønne politikere vil ha det til, og det kommer den heller aldri til å bli. De forfølger sine håpløse utopier ved hjelp av statsstøtte, smale særinteresser og banal propaganda i kunnskapsløse medier.

De harde fakta er at i perioden 1995 til 2013 økte kullimporten til EU fra 105 til 157 millioner tonn oljeekvivalenter (mtoe), til tross for redusert forbruk. Import av petroleum økte fra snaut 802 til vel 895 mill. mtoe. Import av naturgass fra 189 til 340 mtoe. Import av elektrisitet økte med 77 prosent.

EUs egenleveranse av netto primærenergi falt i perioden fra 965 til 804 mtoe. En stor del kan tilskrives UKs fallende olje- og gassutvinning. Samlet energibruk falt også, svakt. Lagerenergi stod i 2013 fortsatt for 73 prosent av totalen, mens såkalt fornybart var krøpet opp til 12 prosent. Vind og sol utgjorde snaut 10 prosent.

Olje og gass utgjør brorparten av EUs energiimport. Den sterkt fallende prisen på disse energikildene er hovedårsak til at EU har greidd å bremse kriseutviklinga for en periode.

Dagens oljepris er ikke holdbar. De siste dagene har prisen krøpet oppover etter signaler fra store produsenter om at nok er nok. En galopperende oljepris kombinert med fortsatt masseinnvandring vil være den perfekte storm for Europa.

Er regjeringa i det hele tatt klar over dette mulige scenariet?