Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Koalisjon av uvillige

Det følgende er et utdrag av en lengre artikkel av F. William Engdahl publisert på GlobalResearch.ca

 

Det er klare tegn til at USA utmanøvreres i sine forsøk på å kontrollere sentrale olje- og andre energikilder ved Persiabukta, i Sentral-Asia, Afrika og andre steder.

Det står nå klart for de fleste at USAs ønske om global kontroll over energikildene var den faktiske årsak til det høyst kostbare regimeskiftet i Irak, pent omtalt av Washington som ”demokratisering”.

Dette demokratimantraet gjentok Bush så seint som 28. mai i en tale ved West Point. Han erklærte her at USAs sikkerhet er avhengig av aggressivt å fremme demokrati, spesielt i Midtøsten.

- Dette er bare begynnelsen. Budskapet om at framtida tilhører friheten, og at vi ikke vil hvile før løftet om frihet når alle folk i alle nasjoner, har spredt seg fra Damaskus til Teheran, sa Bush.

Imidlertid - om utviklinga fortsetter som vi har sett i den seinere tida, blir det ikke demokrati type George W. Bush som spres, men heller russisk og kinesisk innflytelse over store olje- og gasskilder.

Det er ønsket om energikontroll som har fått USA til å stille seg bak høyrisikable ”fargerevolusjoner” eller forsøk på det, i Georgia, Ukraina, Usbekistan, Hviterussland og Kirgistan. Det ligger bak USAs aktivitet i Vest-Afrika og i Sudan, der Kina henter 7 prosent av sin oljeimport, og USAs politikk i forhold til Hugo Chávez i Venezuela og Evo Morales i Bolivia.

De siste månedene har vi imidlertid sett tegn til at denne høyt prioriterte strategien er direkte kontraproduktiv: Det er under utvikling en slags ”koalisjon av uvillige” – stater som, tross tradisjonelle motsetninger, i økende grad ikke ser noen annen utvei enn å samarbeide for å motvirke USAs forsøk på total kontroll, av hensyn til sin egen energisikkerhet.

 

(Oversatt og publisert av oljekrisa.no 5/6-06)