Tilbake til forsiden

 

 

 

Dieselgeneratorer

måtte redde strømnettet

i South Australia.

 

 

 

Flatt Tesla-batteri


 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
14. februar 2019

Flertallspolitikerne i den australske delstaten South Australia har stor sans for Angela Merkels grønne energipolitikk. De har gått for sol og vind. Det har gitt tyske kraftpriser og ustabilitet i delstatens strømnett, som flere ganger er blitt reddet av nabostatenes kullkraftverk.

De grønne har et anstrengt forhold til proporsjoner. Etter en større blackout i 2016 fant de ut at batterilagring  av ustabil "fornybar" kraft var greia. Inn kommer Elon Musk og bygger verdens største batteri på 100 dager. Batteriet, som kostet ca. 700 mill. kroner, ble satt i drift i 2017.

Torsdag 24. januar i år ble det satt på virkelig prøve. Det falt ikke helt heldig ut, i følge den liberale parlamentarikeren Craig Kelly.

Vinden stilnet utover ettermiddagen, kraftprisen på delstatens strømbørs gikk i taket til ufattelige 14 500 australske dollar for en megawattime (normalpris før den grønne syke var ca. 40 AD). Langt om lenge, kl. 04.30, begynte det å piple inn 30 MW fra "verdens største batteri".

Det utgjør ca. 1 prosent av delstatens normalbehov, og var ikke i nærheten av å dekke behovet i situasjonen som oppstod. Det fortsatt å piple inn 30 MW til kl. 07.30. Da la batteriet helt av. Det var flatt. Akkurat da folk stod opp, og morgens forbrukstopp satte inn.

I stedet fikk dieseldrevne nødgeneratorer, med oppgitt forbruk på 80 000 liter i timen, ta praktisk talt hele jobben med å sikre nødvendig effekt. De pumpet ut over 400 MW i perioder.

- Så under perioden med topp etterspørsel om morgenen fikk det fornybare paradiset South Australia 97 prosent av sin elektrisitet fra "fossil" energi, konstaterer Kelly. Han anslår at Musks batteri bare leverte 100 MWh i krisesituasjonen, mot dieselgeneratorenes 2000 MWh.

Kelly mener hendelsen viser at det er en farlig illusjon å tro at landet kan greie seg på kombinasjonen vind, sol og batterilagring. Men han har ikke noe håp om å få de radikaliserte grønnskollingene til å innse dette. Deres tro er semireligiøs, og deres sinn følelsesbasert og stengt for rasjonelle tanker og logikk, anser han.