Tilbake til forsiden

 

Det er sterkt å devaluere en
økonomi som den norske til de grader
på så kort tid.

 

Stø kurs mot underskudd

Import og eksport er i fred med å møtes (SSB)

 

Av Jan Herdal
Publisert
25. oktober 2016

Det er ingen tilfeldighet at EUs største gassleverandør, Russland, har satt den ene historiske leveranserekorden etter den andre i oktober. Det henger ikke minst sammen med denne situasjonen hos EUs nest største gassleverandør, Norge.

Rovdrifta på norsk gass er enda verre enn på oljen, og det fins ikke en stortingspolitiker som har peiling på eller som i det hele tatt gidder å interessere seg for situasjonen. Målsetningen ser ut til å være å få tømt sokkelen fortest mulig, etter krav fra EU.

Den resulterte i fjor i ny utvinningsrekord på 117 mrd. kubikkmeter salgsgass, og galskapen holdt seg helt fram til april i år. Da var det stopp, og de siste tall for september viser et produksjonsfall på over 40 prosent i forhold til første kvartal 2016.

I oljesektoren er i det minst en del nye forekomster på veg inn. Den eneste virkelig store er Johan Sverdrup, som ifølge direktoratet inneholder ca. tre årsproduksjoner på dagens nivå, og som ifølge planene har oppstart seint i 2019. På kort sikt vil planlagt oppstart av Ivar Aasen i desember, og restarten av Goliat bremse det langsiktige produksjonsfallet.

Hvor mye gjenstår å se. F. eks. har over 100 mrd. kroner i investeringer for å øke produksjonen i gamle krittfelt i det store og hele vært en skuffelse, framfor alt for det største av dem, Ekofisk.

Når det gjelder gass, fins det knapt nok nye felt av betydning på direktoratets PUD-liste. Martin Linge med 19,5 mrd. kubikkmeter har planlagt oppstart seint neste år.  Planlagt start for Aasta Hansteen på 45,5 mrd. kubikkmeter er i siste del av 2018. Det er det hele. Sammenlagt kan de i en kort periode kanskje bidra med 10 mrd. kubikkmeter på årsbasis. Imens synker resten som en stein.

Årsaken er generell utarming av produksjonsreservene.

I årevis har de to største gassfeltene, Troll og Ormen Lange, stått for omtrent halvparten av total gassutvinning. Det nest største, Ormen Lange, er kjørt knallhardt av operatøren Shell. Feltet er lenset for nesten to tredeler av sitt opprinnelige innhold på 296 mrd. kubikkmeter siden produksjonsstart i 2007. Restinnhold ved kommende årsskifte blir ca. 120 mrd. kubikkmeter.

Investeringer på 18 mrd. kroner i feltet de siste 5 år, har ikke greidd å hamle opp med det naturlige trykkfallet. Utvinninga, som toppet seg i 2012 med 22,2 mrd. kubikkmeter, falt i 2015 til 16,8 mrd. kubikkmeter. I år tar den seg opp igjen til ca. 18 mrd. kubikkmeter, men det er fortsatt 20 prosent ned i forhold til toppen.

Norges eneste virkelig store gassfelt, Troll, er nedtappet fra opprinnelig utvinnbart innhold på 1432 mrd. kubikkmeter til ca. 862 mrd. kbm. ved kommende årsskifte. Det høres fortsatt komfortabelt ut, men over halvparten er låst i Troll Vest inntil oljen er tatt ut, etter planen i 2024. Dermed er de faktiske produksjonsreservene i Troll redusert til omlag 400 mrd. kubikkmeter.

Historikken viser at det med 34,6 mrd. kubikkmeter ble satt nær produksjonsrekord i fjor. Bare 2007 var høyere med 35,7 mrd. kbm. Det er investert over 50 mrd. kroner i feltet de siste fem år, 25 mrd. bare i løpet av 2013 og 2014. Produksjonen er kraftig redusert siden mai i år, og avhengig av utviklinga for de tre siste månedene vil årets utvinning havne rundt 25-28 mrd. kubikkmeter et sted.

Også Troll er trolig over toppen. Av de øvrige rørgassfeltene med nevneverdig produksjon er Åsgard, Sleipner, Oseberg i fall. Sleipner er så godt som tømt, og produksjonen har falt med 4 mrd. kbm. fra i fjor til i år. Kvitebjørn, Gullfaks sør og Gjøa har flatet ut.  Skarv og Gullfaks viser fortsatt svak produksjonsvekst, men har i prinsippet nådd platå.

I øyeblikket møter norsk oljevirksomhet den verst tenkelige kombinasjon, synkende produksjon og lave priser. I september var handelsoverskuddet krympet til 3,2 mrd. kroner. Det er 78,5 prosent ned fra snittet i fjor.  I 2014 pendlet det månedlige handelsoverskuddet mellom 30 og 50 mrd. kroner i pluss. Det er sterkt å greie å devaluere en økonomi med en slik ressursbasis til de grader på så kort tid.

Når kommer det første underskuddet?