Tilbake til forsiden

 

 

 

Kulderelatert død

er globalt mange ganger ganger

så høy som varmerelatert.

 

 

 

 

Det er kulda dreper

 

(Creative Commons)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
8. november

Det går mot vinter igjen. På tide å minne om at det er kulda som dreper, og ikke varmen, til tross for at medier og en del politikere i henhold til klimadogmatikken har en tendens til å snu verden på hodet og gi inntrykk av at vi står i fare for å stekes på kloden vår.

En forskningsrapport av året viser at varmedødeligheten har sunket i land som USA, Canada, Japan, Spania, Sveits og Sør-Korea.

Det er få som direkte fryser i hjel. På grunn av den ekstra belastningen ved lav temperatur, dør syke og svake mennesker, gjerne eldre, oftere om vinteren av vanlige dødsårsaker som luftveissykdommer eller hjerte- og karlidelser. Forskningen er utvetydig. Et lite utvalg av hva som har kommet bare i år:

Fu et al. 2018: Viser at lave temperaturer medfører høyere dødsrisiko enn høye temperaturer i India i perioden 2001-2013. Resultatene er i samsvar med tidligere undersøkelser i (for det meste) høyinntektsland. De viser en overdødelighet på 7,29 prosent under kalde perioder og 0,42 prosent for varme perioder, for alle aldre.

Ifølge denne undersøkelsen skjer det med andre ord nesten 20 kulderelaterte dødsfall for hvert varmerelatert.

Vicedo-Cabrera et al. 2018: Lave temperaturer viser større dødsrater (over 5 prosent) i forhold til varme (rundt eller under 1 prosent) i alle land. Dødelighet som følge av kulde var vedvarende gjennom perioden. Canada, Japan, Spania, Sveits, Sør-Korea og USA viser synkende dødelighet som følge av varme.

Oudin Åström et al. 2018: Sammenliknet daglige data for Stockholm fylke i perioden 1901-2013. Dødsraten på grunn av «ikke-optimale temperaturer» varierte i perioder, og kulde hadde konsistent høyere virkning enn varme. Kuldens negative innvirkning forble stabil i perioden, mens varmens innvirkning sank.

Pascal et al. 2018: Undersøkte data for 18 franske byer i perioden 2000-2010. 3,9 prosent av den totale dødelighet ble tillagt kulde og 1,2 prosent varme.

Scovronick et al. 2018: Brukte daglige temperaturdata og et nasjonalt datasett over alle 8,8 mill. registrerte dødsfall i Sør-Afrika i perioden 1997-2013. Totalt antall temperaturrelaterte dødsfall var 3,4 prosent, de fleste av kulde (3 prosent), og færre av varme (0.4 prosent).

Konklusjonen bør være klar. Den som ønsker å redusere temperaturrelaterte helseplager og dødsfall, bør fokusere på kulde og ikke på varme. Høye energipriser er f. eks. et antitiltak i så måte.

 

Følg oljekrisa på Facebook