Tilbake til forsida

 

 

- Klaipedas LNG-terminal
er ikke økonomisk bærekraftig
.

 

Dyr kald krig


En gjøkunge i Klaipedas havn: Litauens marionetteregjering kaller det Uavhengighet, gasskjøperne kaller det bare rådyrt. (Foto: Høegh LNG)

 

Av Jan Herdal
Publisert 8. mai 2015

I oktober i fjor skreiv jeg dette om Norges LNG-farse i Litauen. Den rådyre, flytende terminalen er et reint kald krig-prosjekt, og står den fattige baltiske staten dyrt. Hensikten er å ramme Russland. Nå har skandalen nådd Natural Gas Europe. Det kan komme på tale å pålegge Litauens befolkning en LNG-skatt for å betale for moroa.

LNG kan selvfølgelig ikke konkurrere prismessig med den russiske rørgassen som leveres til Litauen. Derfor vil ikke gasskundene kjøpe den frivillig.

Presidenten for landets varmeleverandørforening, Vytautas Stasiunas, kaller den norskeide flytende gassterminalen på Klaipedas havn "en dyr snobbebutikk der man påtvinges å handle". Han mener at regningen bør dekkes ved skattlegging av befolkningen, noe landets energiminister finner "verdt å diskutere".

Problemet er blitt akutt etter at Litauens høyesterett har gitt staten medhold i at landets gass- og kraftleverandører kan tvinges til å kjøpe den dyre gassen. Dermed er det ventet at den norske LNGens andel av gassmarkedet i Litauen vil øke fra 35 til 65 prosent. Fikst. Markedskreftene kan trenge litt hjelp av og til.

- Det er som å tvinge folk til å bruke 65 prosent av lønna si i en snobbebutikk, sier Stasiunas til den litauiske ukeavisa Respublika, som er sterkt kritisk til prosjektet. En del av terminalkostnadene er allerede innebakt i folks strømregninger via kravet til statlige kraftleverandører om å kjøpe lokalt generert kraft. Det rekker altså ikke.

Den flytende gassterminalen har kostet omtrent en milliard norske kroner. Den har en kapasitet på nesten 4 milliarder kubikkmeter årlig. Med det ville den kunne dekke 80 prosent av hele Baltikums gassbehov. Men pr. dato utnytter den bare vel 10 prosent av sin kapasitet, langt mindre enn ventet, og staten sliter fortsatt med å bli kvitt minimumskvantumet på 500 mill. kubikkmeter pr. år.

Det statlige tvangspålegget kan fort bli et slag i lufta, og fjerner ifølge Natural Gas Europe på ingen måte usikkerheten rundt anleggets framtid.

F. eks. vil kunstgjødselprodusenten Achema, Baltikums største kommersielle gasskjøper, etter høyesterettsdommen trolig tvinges til å betale ca. 200 millioner kroner årlig i støtte til terminalen uten å kjøpe en dråpe gass fra den - de kjøper all sin gass fra Gazprom. Nå vurderer de å importere nitrogen til erstatning for gass i produksjonen. Energipolitikeren Arturas Skardzius sier at hvis Achema veksler til nitrogen eller går konkurs, vil kostnadene til LNG-prosjektet neppe være overkommelige.

Forøvrig er det mye skog i Baltikum, og biomasse fra denne ser ut til å være konkurransedyktig.

- Terminalkostnadene har økt fra 95 til 163 dollar pr. 1000 kubikkmeter gass. Dette er uten sidestykke. Det er en forbrytelse. Energisikkerhet kunne ha vært oppnådd langt rimeligere, hevder Skardzius.

Analytiker og redaktør Arturas Racas sier at LNG-kostnadene allerede er "synlig" reflektert i de månedlige varme- og strømregningene.

- Folk betaler allerede for LNG-terminalens finansielle stabilitet. At det nå dukker opp forslag om skattlegging i tillegg viser at forholdene i anlegget ikke er slik myndighetene har forespeilt oss, sier Racas.

- Klaipedas LNG-terminal er ikke økonomisk bærekraftig. Å prøve å lesse størsteparten av utgiftene over på det private selskapet Achema er bare tåpelig. Terminalen er ikke et økonomisk prosjekt, men et politisk, og åpenbart et svært dyrt et. Det har kanskje vært nyttig i forhandlingene med Gazprom, men kostnadene vil trolig plage landet vårt i årevis framover, tilføyer han.