Tilbake til forsiden

 

 

McClendon levde den amerikanske
drømmen lenge nok til også å få oppleve
dens søster, marerittet.

 

Skiferkongens død

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
2. april 2016

Det er ikke ofte jeg omtaler dødsfall på denne bloggen. I dette tilfellet gjør jeg det for å vise at det galehuset som kalles den amerikanske skifergassrevolusjonen høster sine offer i begge ender av den sosiale skalaen.

Onsdag 2. mars 2016 ca. klokka 21 på kvelden kjørte selveste Mr. Skifergass i USA, tidligere Chesapeake-sjef Aubrey McClendon, sin gassdrevne Chevey Tahoe rett inn i et brofundament utenfor Oklahoma City. McClendon ble 56 år. Farten var 126 kilometer i timen. Fronten ble helt inntrykt, bilen en ildkule. McClendon døde momentant.

Data fra bilens svarte boks viser at han hadde holdt gasspedalen i bunn til 1,5 sekunder før det smalt. Han bremset ikke de siste 9 metrene. Han hadde ikke tatt på setebeltet, ifølge politirapporten. Det hadde da heller ikke spilt noen rolle for utgangen.

Ifølge Andrew Nikiforuk på nettstedet the Tyee hadde det vært en svært dårlig dag for McClendon. Hans hovedkontakt for nye skifereventyr i Argentina hadde akkurat bakket ut og sagt at han ikke hadde mer penger å låne ut til den forgjelda entreprenøren.

McClendon hadde dessuten fått vite at det amerikanske justisdepartementet hadde tiltalt han for mistanke om å presse ned prisene på land i Oklahoma gjennom arrangerte budrunder, da han fortsatt var administrerende direktør for Chesapeake Energy, skifergasselskapet han var med å stifte i 1989.

Han ble presset ut av selskapets styre i 2012 av misfornøyde aksjeeiere, og fjernet som administrerende direktør ett år seinere. De nye anklagene om å jukse med prisene på land kom ikke overraskende. Tidligere måtte Chesapeake og det canadiske Encana Corp. betale store bøter for å ha samarbeidet om det samme i Michigan.

Så langt skiller ikke denne historien seg vesentlig fra mange andre i en knallhard amerikansk forretningsverden, der fascismen gjerne går med slips og grå dress, eller i jeans for den delen. Den store forskjellen er at skifergass aldri har vært lønnsomt. Det har vært et surrealistisk "eventyr" med underskudd og på lånte penger fra dag en.

Som Nikiforuk skriver: McClendons oppstigning og voldsomme endelikt var et speilbilde av det amerikanske skifergass-"eventyrets" ustabile og destruktive karakter. Den energiske entreprenøren satset - og endte med å tape - alt i kasinoet.

For en kort stund greidde han å løpe fra virkeligheten, som bestod av raskt økende gjeld, dårlige landforretninger og en teknologi som ikke holdt hva den lovet. Men han ble raskt innhentet og endte i en tragedie med tradisjonelle ingredienser - ambisjoner, griskhet og sløseri.

McClendon levde den amerikanske drømmen lenge nok til også å få oppleve dens søster, marerittet. Han grep dagen, erobret naturen og vant og tapte en formue.