Tilbake til forsida

 

 

Pentagon har i årevis publisert
dokumenter om kaosteori
lånt fra filosofen Leo Strauss.

 

Planlagt krig og kaos


Den 8. mai 2007 dannet nazistiske og islamistiske grupper under et møte i Ternopol i det vestlige Ukraina en såkalt anitimperialistisk front mot Russland. Organisasjoner fra Litauen, Polen, Ukraina og Russland deltok, inkludert islamistiske separatister fra Krim, Adygea, Dagestan, Ingustjetia, Kabardino-Balkaria, Karatsjay-Tsjerkessia, Ossetia og Tsjetsjenia. Fronten ledes av nazisten Dimtrij Jarosj (midten, fotografert på Maidan), nå rådgiver for det ukrainske forsvarsdepartementet.

 

Av Thierry Meyssan
Publisert på oljekrisa 11. april 2015

EUs politikere tar helt feil i sin vurdering av "islamistiske" angrep i Europa og strømmen av flyktninger fra krig og terror. Thierry Meyssan viser i en lengre, solid underbygget artikkel på Voltaire.net at dette ikke er tilfeldige resultater av kriger i Midtøsten og Afrika, men av amerikansk strategi.

Vi står overfor to problemer som utvikler seg meget raskt. De "islamistiske" angrep i Europa er trolig bare i sin begynnelse. Flyktningstrømmen over Middelhavet er tredoblet på ett år.

I fraværet av strategisk analyse i Europa blir de to hendelsesforløpene ikke sett i sammenheng, og behandlet av ulike etater. Men hvis militærakademiene i Europa hadde gjort jobben sin de siste 15 åra, ville de ha studert USAs "storebror"-doktrine.

Pentagon har i årevis publisert dokumenter om kaosteori lånt fra filosofen Leo Strauss. For eksempel har Andrew Marshall, som skulle ha vært pensjonert for 25 år siden, fortsatt et budsjett på 10 millioner dollar for å studere teorien.

Ikke ett eneste militærakademi i Europa har seriøst vurdert denne doktrinen og dens konsekvenser, både fordi den fører til barbariske kriger og fordi den ble utklekket av en mentor for den jødiske elite i USA. Og det USA som reddet oss fra nazismen kan pr. definisjon ikke begå slike forbrytelser.

Hvis europeiske politikere virkelig hadde undersøkt forholdene i Irak, Syria, Libya, Afrikas Horn, Nigeria, Mali eller Ukraina, ville de med egne øyne ha sett iverksettelsen av denne strategiske doktrinen. Men de overser folkets erfaringer.

Stikk i strid med hva f. eks. Frankrikes president Francois Hollande sier, er ikke flyktningstrømmen fra Libya resultat av "manglende oppfølging" av Nato-operasjonen, men en suksess for det landet som spilte den ledende rollen. Kaoset i Libya er USAs strategiske mål, og ikke resultat av at de libyiske "revolusjonære" ikke kan bli enige seg imellom. Det var aldri noen demokratisk revolusjon i Libya. FN-mandatet om å beskytte befolkningen ble oversett. Tvert om ble 160 000 libyere drept, tre firedeler av dem sivile (tall fra det internasjonasle Røde kors).

For mange år siden var jeg vitne til et langt møte i Tripolis mellom en USA-delegasjon og representanter for Gaddafis regjering. Lederen for USAs delegasjon forklarte for libyerne at Pentagon var villig til å redde dem fra den visse død, men de måtte "overlevere" Gadaffi. Amerikaneren sa videre at når Gadaffi døde, ville stammene ikke kunne bli enige om en ny leder i løpet av en generasjon, så landet ville oppleve et kaos uten sidestykke i sin historie.

Jeg har vist til dette møtet i mange sammenhenger, og har siden Gadaffi ble lynsjet i oktober 2011 aldri sluttet med å forutsi det som i dag skjer i Libya.

Da amerikanske medier begynte å skrive om kaosteori i 2003, svarte Det hvite hus med formuleringen "konstruktivt kaos" som angivelig skulle ødelegge undertrykkende strukturer og frigjøre livet selv. Men aldri hadde Leo Strauss eller Pentagon fram til da benyttet en slik utlegning. Nei, kaoset ville være av en slik karakter at ingenting ville la seg organisere bortsett fra viljen til Skaperen av Den nye orden, USA.

Denne strategiske doktrinen kan kort oppsummeres slik: Den enkleste måten å plyndre et land for dets naturressurser over lang tid er ikke å okkupere det, men å ødelegge staten. Ingen stat, ingen hær. Ingen fiende, ingen fare for nederlag. USAs og Natos mål blir med andre ord bare å ødelegge stater.

Hva som skjer med folket er ikke Washingtons problem.

Et slikt prosjekt er uforståelig for europeere som siden den engelske borgerkrigens tid og Thomas Hobbes Leviathan har vært overbevist om at det er nødvendig å oppgi visse individuelle friheter, ja, kanskje til og med akseptere en autoritær stat, framfor å bli styrtet ut i kaos.

Krigene i Afghanistan og Irak har allerede kostet 4 millioner mennesker livet. For FN ble de presentert som nødvendig sjølforsvar, men det er nå vel kjent at de ble planlagt lenge før 11. september 2001 i en langt breiere kontekst (Greater Middle East remodeling) og at påskuddene som ble oppgitt var reine fabrikasjoner.

Det er i dag vanlig å erkjenne folkemordene som ble begått av den europeiske kolonialismen, men få vil erkjenne disse 4 millionene til tross for vitenskapelige studier som bekrefter dem. Det er som om våre foreldre var "slemme", mens vi er de "gode" som ikke kan være delaktige i slike grusomheter.

Det er også vanlig å godte seg over de dumme tyskerne som stolte på sine naziledere til siste slutt, og ikke ble klar over forbrytelsene som ble begått før regimet var nedkjempet. Men vi gjør nøyaktig det samme. Vi stoler på vår "storebror" og vil ikke se de forbrytelsene han gjør oss medskyldige i.

Al-Qaeda og nazistene i Ukraina har vært knyttet sammen siden deres felles kongress i Ternopol i Ukraina i 2007. Sant å si - deres besteforeldre kjente hverandre under Den andre verdenskrigen. Nazistene rekrutterte sovjetiske muslimer til krig mot Moskva i regi av Gerhard von Mende i Ostministerium. Da krigen var slutt overtok CIA nettverket (Frank Wisners program med Amcomlib) for å utføre sabotasje i Sovjetunionen.

I 1991 instruerte president Bush (den første) en til da ukjent disippel av Leo Strauss, Paul Wolfowitz, til å utarbeide en strategi for den postsovjetiske era. Ifølge Wolfowitz-doktrinen krever USAs overhøyhet i verden at EU bremses. Under krisa i USA i 2008 erklærte presidenten for Det hvite hus sitt økonomiske råd, Christina Rohmer, at for å redde bankene måtte skatteparadisene stenges, og det måtte skapes uorden i Europa slik at kapitalen kunne flyte tilbake til USA.

Endelig foreslår USA nå å slå sammen NAFTA og EU, dollaren og euroen, og å degradere EUs medlemsland til Mexico-status. Verken folkene i EU eller deres ledere synes å være klar over hva president Barack Obama har i ermet for dem.

(Oversatt, forkortet og bearbeidet av oljekrisa.no.
Original artikkel på engelsk i sin helhet her. Anbefales.)