Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

 

Noor 1s kostnader
er ca. 20 ganger så høye som
for ny norsk vannkraft.

 

 

Galskap i ørkenen


 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
22. november 2016

 

- Godmorgen, vaktmester. Du kan begynne dagen med å spyle 200 fotballbaner med solpaneler med friskt vann fra brønnen til nærmeste geitebonde. Bare be ham holde kjeft, som vanlig. Vi frelser verden. Når du er ferdig, kan du sope trappa. Vi får besøk av NRK i dag.

Imaginær dagsordre på driftskontoret til Verdensbankens solkraftprosjekt Ouarzazate Solar Power Station (eller Noor Power Station) sør for Atlasfjellene, i Marokkos del av Sahara. NRKs journalistiske utbytte av besøket faller i den velkjente sjangeren "Storebrand orienterer om sine forsikringsvilkår - uten det med små bokstaver".


Noor 1. Litt av en vaskejobb.

Lite i denne artikkelen har reell informasjonsverdi. Den svikter på vesentlige punkter. Påstanden om kraft til over en million husstander henger i løse lufta. Når en ordinær Wikipedia-artikkel gir et hav av seriøs informasjon i sammenlikning, står det dårlig til.

NRK skriver om Noor 1, som har en prislapp på 34 mrd. kroner og som angivelig ble koplet til det marokkanske nettet i februar, men opererer samtidig med installert kapasitet på 580 Megawatt. Det omfatter imidlertid alle de tre Noor-prosjektene til en total prislapp på 80 mrd. kroner. De to andre er nesten dobbelt så store som Noor 1.

Noor var i utgangspunktet del at et megalomant EU-prosjekt som skulle forsyne Europa med solkraft via kraftkabler under Gibraltar. Etter at de sentrale investorene Spania, Bosch og Siemens trakk seg ut i 2012, er dette mildt sagt i det blå. Marokko har gått videre på egen hånd med et nasjonalt prosjekt finansiert av Verdensbanken/Den afrikanske utviklingsbank.

Noor 1 har en installert kapasitet på bare 160 megawatt. Installert kapasitet = full drift. Et solkraftverk har null kapasitet i den halvdelen av døgnet da sola ikke skinner, og redusert kapasitet når det er skyer, eller hvis reflektorene støver ned. Hva NRK ikke nevner, er at årlig kraftleveranse er (optimistisk) anslått til 370 GWh.

Til en prislapp på 34 mrd. kroner!

Det største norske kraftverket, Tonstad i Vest-Agder, har en middels årsproduksjon på
4 357 GWh. Ingen av de ti største vannkraftverka i Norge er under 1 300 GWh.

Eidsiva Vannkraft og Gudbrandsalen Energi skrinla prosjektet Kåja kraftverk på Vinstra i 2014, fordi utbyggingskostnaden på en milliard kroner for 140 GWh ville bli for høg. Et dyrt kraftverk etter norske forhold.

Noor 1s utbyggingskostnader er minst 10 ganger så høye pr. kilowattime som den krafta som ville ha blitt for dyr for oss, og nesten 20 ganger så høye som snittkostnad for ny vannkraft i Norge, som ligger rundt 4-5 kroner pr. kilowattime.

Prisen på krafta fra Noor 1 er ifølge Wikipedia politisk fastsatt til kr. 1,60 pr. kWh. Da er den nok sterkt subsidiert, men likevel ca. dobbelt så dyr som i Norge, nettdelen inkludert. Denne krafta skal kjøpes av en av verdens fattigste befolkninger. Blir neppe færre marokkanske gategutter i Stockholm på dette viset.

Og dermed kommer jeg endelig til vannforbruket.

Det går med gigantiske mengder vann både til kjøling og vasking av reflektorene. Bare for Noor 1 er det anslått til 1,7 mill. kubikkmeter pr. år, tilsvarende 4,6 liter pr. kilowattime. Vannbruken er over dobbelt så høg som for et vannkjølt kullkraftverk, og 23 ganger så høg som for et tørrkjølt et. I et av verdens tørreste områder, som i tillegg er inne i en tørkeperiode: - Det har vært noen protester, sier El Amcani.

Slutt på undersøkende journalistikk, modell NRK.

 

Følg oljekrisa på Facebook