Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Og så over til noe helt annet.
Tilsynelatende.

 

 

På propagandaens vinger

 


 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
4. november 2016

Innholdet? Å neida. Den såkalte mediedebatten i Norge handler alltid om andre ting. Det er ny teknologi, Facebook, Google, Staten, Posten sin feil. Klart rammevilkår betyr noe.

Men hvorfor aldri et ord om at mediekrisa kan ha noe med kvaliteten på innholdet å gjøre? At opplagsraset går hånd i hånd med snikreklame og tapet av lesernes tillit. At utilslørt, ensidig og banal propaganda ikke går hjem. Enten det gjelder amerikansk valgkamp, NATO, EU - eller verdens olje- og energisituasjon.

USA importerer for tida nesten like mye energi som Tyskland bruker totalt. Slik framstiller Aftenposten en fattig skipsleveranse av amerikansk LNG til Britannia. Dette er PR. Det er å sette USAs og EUs energisituasjon fullstendig på hodet. Gassimportøren USA har ingen mulighet til å påvirke det store energibildet i Europa.


Dette er et utdrag fra Schibsteds presentasjon av 3. kvartal 2016, framlagt i dag. Det viser på mange måter avisenes problem i kortform. Ledelsen skryter av økningen i digitalt opplag. Men løssalgsavisa VG (og Dagbladet) tar knapt nok betalt for dette. Du får et månedsbonnement for helt ned i 60 kroner.

To kroner pr. eks. Løssalgspris for ei avis på gata: 25 kroner.

Samlet falt VGs inntekter med 41 millioner eller ca. 9 prosent i forhold til 3. kvartal i fjor. VG er trolig den avisa i Norge som har høyest digitale inntekter, men de utgjorde likevel bare 160 millioner det siste kvartalet, mot 241 millioner for papiravisa. Papiropplaget "continued to decline rapidly".

Forholdet er enda verre for abonnementsavisene, som for Schibsteds del utgjør Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. De tapte samlet 56 millioner eller 8 pst. i inntekt i perioden. Selv om de snakker over seg om trendbrudd og økende digitale inntekter, er tallenes tale klar:

Av 658 millioner i totale inntekter, var 519 millioner fra papiravisene, og bare 139 millioner fra digitalutgavene. Forskjellen fra løssalgsavisene er at Schibsteds abonnementsaviser tar en pris for digitalutgavene som trolig er kostnadsdekkende. Men den kan ikke subsidiere papiravisene, som fortsetter å tape opplag.

Oppsummert: Schibsted kommer til å bli et veldig LITE mediehus den dagen det bare har digitale inntekter. Derfor vil de helst ikke snakke om papiravisenes fortsatte opplagsfall. Det er nemlig det som kommer til å ta knekken på dem.

For hvert tapt abonnement øker enhetskostnadene. Det er grenser for hvor lenge det lar seg gjøre å trykke og distribuere et stadig mindre opplag av papiraviser.

Når Schibsteds trykk og distribusjon av papiraviser braker overende, vil det også ramme underskogen av mindre aviser som bruker disse tjenestene. Den tida da hver avis kunne ha sitt eget trykkeri er over.

 

Og dette var for over ett år siden...

 

Les mer: Schibsteds kvartalsrapport, 3. kvartal 2016

 

Følg oljekrisa på Facebook