Det rører seg bak fasaden i et lukket land

 

Hvor stabilt er
Saudi-Arabia?


Slik gikk det med Kuwaits oljekilder under USAs første Gulf-krig.

 

Av Jan Herdal
Publisert 9. oktober 2015

Forklaringa som gis på de siste dagers økning i oljeprisen er frykt for geopolitisk ustabilitet og at hele Midtøsten skal gå i lufta som følge av krigen i Syria. Hvor stabilt er f. eks. Saudi-Arabia, verdens nest største oljeprodusent og verdens største oljeeksportør?

Landet styres av mer eller mindre senile sjeiker etter groteske sharialover som omfatter halshogging, lemlesting og korsfesting som straffemetoder. Dagens diktatormonark heter Salman, og har allerede fått tilnavnet "Reckless" (tankeløs). Han er 79 år, og overtok etter halvbroren Abdullah da han døde 90 år gammel i januar i år.

Muligens for å vise handlekraft startet han den folkerettsstridige angrepskrigen mot nabolandet Jemen. Den krigen går ikke så bra. På kartet kan det se ujevnt ut, men størstedelen av Saudi-Arabia er ørken, og de to land har relativt likt folketall, Saudi-Arabia 29 millioner innbyggere, mot Jemens 24 millioner. I tillegg har sunnidiktaturet Saudi-Arabia et shiastyrt Irak som nabo.

Særlig angstbitersk er sjeikenes holdning til shiastyrte Iran, regional stormakt med 46 millioner innbyggere, og som øker sin innflytelse i nærområdet. Saudi-Arabia har gjort felles sak med Israel i å bekjempe vestlig tilnærming til Iran.

Jemenittene forsvarer seg godt. De kjemper for sitt land, og har følgelig mye å kjempe for. Like fullt er krigen i ferd med å utvikle seg til en humanitær katastrofe, og den vil skape nye flyktningestrømmer.

Pengene renner ut av Saudi-Arabias kasse på ei tid da oljeprisen er lav, noe forøvrig landet selv har bidratt til ved å holde høyt produksjonsnivå etter samråd med USA. USA ville knekke Russland, mens  Saudi-Arabia trolig vil knekke flest mulig konkurrenter, inkludert USAs skiferolje.

Det tidligere søkkrike landet må nå låne penger, statsbudsjettet går ifølge IMF med tilsvarende ca. 800 milliarder kroner i underskudd i år, utenlandsreservene krymper, børsen har falt med 30 prosent på ett år, besparelser må settes inn og folket murrer. Krigen er i ferd med å bli ei hengemyr. Usikkerheten øker. Et annet aspekt er at sjeikene er mindre i stand til å finansiere sine mange satellitter og klienter i området, noe som trolig går ut over deres kampkraft og terrorevne.

I løpet av et godt halvår har det meste gått feil for Salman. Det koker bak fasaden i et tilnærmet totalt lukket land. Et uttrykk for det var da et medlem av kongefamilien i slutten av september gikk åpent ut og krevde regimeskifte. Noe slikt er uhørt i landets historie. Prinsen, som er anonym av sikkerhetsgrunner, sier at det er misnøye med styret, både i kongefamilien og blant innbyggerne.

Det er også økende intern misnøye med krigen mot Jemen. Mange finner det motbydelig at halvøyas rikeste land går til krig mot det fattigste. En høyere flyoffiser som har desertert og forlatt landet sier til Guardian at krigen har ingen berettigelse og er imot folkeviljen.