Tilbake til forsida

 

 

Mange ukrainere ser på
både OUN og UPA som helter, noe
de blir fortalt av sine herskere.

 

Det glemte holocaust


Autentisk bilde fra en massakre i Volynia. Et par UPA-"helter" avslutter jobben.

 

Av Konrad Stachnio, New Eastern Outlook
Publisert på oljekrisa 23. februar 2015

For å skjønne hvilke krefter Vesten har brakt til makta i Ukraina, trengs historiske linjer tilbake til 2. verdenskrig. De trekker den polske journalisten Konrad Stachnio i denne artikkelen, med bakgrunn i det lite kjente folkemordet på polakker i Volynia og Galizia 1943-45.

Drømmer er så mangt. Noen drømmer om pedikyr for hunden sin, noen om en ny yacht, mens andre bare kan drømme om en rask og barmhjertig død. Det siste var tilfelle for omkring 200 000 polske sivile i grensetraktene mot Ukraina som ble brutalt myrdet av UPA (Den fascistiske Bandera-organisasjonen OUNs militære grein) under 2. verdenskrig.

Grufulle bilder: Dokumentarvideo om massakrene

Å få bli drept av ei kule var barmhjertig. Ukrainerne benyttet seg stort sett av hageredskap, på en helt ny og kreativ måte, får vi kanskje si. Brønner viste seg svært nyttige til å drukne hele familier, enkle ting som en dørkarm eller en hammer var utmerket til å knuse barnehoder med. Gafler og sager var svært hensiktsmessige når man skulle stikke en gravid kvinne i magen, eller sage levende mennesker ihjel.

Ukrainske kvinner stjal eiendelene til polakker og jøder. Knivene som ble brukt til å myrde mennesker med, ble velsignet av greskkatolske prester. Et helvete? Alt dette skjedde, og for ikke så veldig lenge siden.

Hvorfor rømte ikke polakkene, hvorfor forsvarte de seg ikke? Svaret er enkelt. I likhet med mange jøder som ble sendt til konsentrasjonsleirene ante de ikke noe på forhånd. De kunne ikke tro at noen var i stand til å begå slike forbrytelser. De ble ofte myrdet av skolekamerater, av naboer, for det meste unge ukrainere. Det fantes ukrainske landsbyeldste som forsøkte å skjule polakker. Ble det oppdaget, ble også de myrdet av UPAs "patrioter".


Etter Maidan er OUNs svartrøde flagg (Blut und Boden) blitt et vanlig syn i Kievs gater.

OUN-ledelsen gav ordre om at ukrainere som hadde barn og polsk kone måtte drepe dem av hensyn til "det reine, ukrainske blod". Det ble gjort. Fedre drepte kone og barn. Sønner som var medlemmer av UPA dro hjem og skar halsen over på sine søstre, ifølge barn som overlevde både massakrene i Volynia og den påfølgende hungermarsjen ut av området. Mange barn mistet taleevnen, eller ble sinnsforvirret.

Denne informasjonen er kommet for en dag gjennom arbeidet til dr. Lucina Kulinska, president i Foreningen til minne om den polske nasjon, som i mange år har arbeidet med å dokumentere de overlevendes erfaringer og minner. For dette har hun fått dødsdom av ukrainske "patrioter". Flertallet polakker kjenner ikke til disse hendelsene, eller prøver å overse dem fordi de ikke vil forverre relasjonene til Ukraina.

Mange ukrainere ser på både OUN og UPA som helter, noe de blir fortalt av sine herskere. Det er det samme hykleriet vi ser når statsminister Jatsenjuk sier at verdenskrigen begynte i Russland, eller når Polens utenriksminister Grzgorz Schetyna erklærer at det var ukrainerne som frigjorde Auchwitz.

Hvorfor bry seg om dette, de dagene er jo historie? Det er nødvendig bakgrunn for å forstå dagens situasjon. Ideologien som lå bak ble utviklet av ukrainske intellektuelle, ofte utdannet ved polske universitet. Sammenliknet med ukrainsk nasjonalisme, kan både nazismen og dagens IS virke bløtaktig. Noen eksempler:

Den ukrainske nasjonalismens sentrale ideologer, Dmytro Dontsov og Mikhailov Kolodziejski, er veldig klare, sitat: - Vi trenger blod, et hav av blod, vi trenger terror. La oss skape et helvete - for en fri ukrainsk stat med alle midler... skam dere ikke over drap, ran og mordbrann, i kampen fins det ingen etikk.

Den 25. januar 2011 uttaler Oleg Tiahnibok, leder for det ukrainske partiet Svoboda, dette: - Vår ideologi er basert på arbeidet til Dmytro Dontsov, vi prøver bare å oppdatere det og tilpasse det til dagens realiteter. (Tiahnibok er i dag ukrainsk minister for næringsliv, jordbruk og utdanning, samt visestatsminister. Overs. anm.)

12. april 2011 erklærte Svoboda-aktivist Juri Michalczyszun, i dag leder for propaganda og analyse i Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) på Zaxid.net: - Vi erkjenner maktkulten i ideenes tjeneste. I den ukrainske nasjon har en ukrainer prioritet foran andre nasjoner. Trues disse verdiene, er det nødvendig å handle, ved å drepe en mann som er fiendtlig til en ukrainer. Det er min og partiets holdning, det er slik vi arbeider.

Iryna Farion, Svoboda, på sin personlige nettside etter at 38 mennesker ble brent til døde i Odessa i mai 2014: - Bravo, Odessa...la djevlene brenne i helvete. (Farion er i dag medlem av Ukrainas parlament. Overs. anm.)

13. januar 2011 erklærte hun følgende: - Jeg ser ikke på medlemmer av Regionenes parti som mennesker. Det fins bare to utveier, banderisering av Ukraina, eller banderisering av Ukraina. Noen annen mulighet fins ikke.

28. april 2011, angående SS-divisjon Galicia erklærte Juri Michalczyszyn: - De er våre helter, vi er stolte av dem og vi vil forsvare og fortsette deres arbeid.


Wolfsangel var merket til SS-divisjon Galicia, og et vanlig nazisymbol. Det er også merket til Azov-bataljonen, som kjemper for Kiev mot Novorossia. Det burde ikke være umulig å fatte hvordan russere vil reagere på dette.

Er Svoboda en samling harmløse galninger? Om jeg skulle skrive om alle politikerne i det ukrainske parlamentet som tilhører ultrahøyre, ville jeg trenge en ekstra artikkel. Vi har en situasjon der de som er utvalgt til å lede verden, slik de neokonservative i Washingten ser på seg sjøl, sponser "østtyrolerne" slik ukrainerne omtalte seg under 2. verdenskrig, og som ikke skammet seg over drap, ran og mordbrann.

Enhver endring i polsk utenrikspolitikk i retning av å minnes Volynia-massakren eller slutte å opptre som nyttige idioter for Ukraina og USA ville imidlertid lett kunne føre til en situasjon der en som ikke hopper ikke bare er en moskal (nedsettende betegnelse på russere. Overs. anm.), men også en polakk.

Etter mitt syn er den eneste virkelige politiske kraft i dagens Ukraina den som rår over en frivillig bataljon. Ifølge talerrør for Novorossias parlament, Oleg Tsarev, vil Porosjenko trolig snart bli styrtet. Sannsynlig erstatter er Jatsenjuk, men ingen av de to har private armeer. Det har oligarken Kolomoiski, og Tsarev mener han forbereder seg på å felle Porosjenko i løpet av februar.

At nasjonalister av Svoboda-typen og Kolomoiskis private bataljoner kommer til makta vil neppe gi europeerne bedre nattesøvn. Også de vil trenge finansiering. Får de det, vil det være tragisk. Får de det ikke, blir de et overgangsfenomen. En kamp mellom Russland og ukrainske oligarker uten støtte fra vest er avgjort på forhånd. Ukraina styrtes ut i et stadig verre kaos og økonomisk sammenbrudd. Stadig flere vil få nok av nynazistene. Putin avventer riktig øyeblikk.

Et håp fins også i at Novorossias front kan rykke fram mot Kiev, hive ut oligarkene, USA og nynazistene og skape fred i landet. En av lederne for Folkerepublikken Luhansk, Aleksej Mosgovi, har erklært at målet er å bekjempe oligarkene, etablere fri helsetjeneste og utdanning, anstendige pensjoner og kollektivt eierskap. Det kan være et godt alternativ til hva Kiev har å tilby.

Det vil uansett ikke forandre det faktum at en hel del ukrainere vil fortsette å tilbe Bandera og SS. Etter marsjene med fakler og bilder av Bandera i Kiev. Etter drapene på sivile i Øst-Ukraina. Disse kreftene forsvinner ikke over natta. Jeg stoler ikke på disse folka mer. Noen ganger fortoner det seg som om Ukraina ikke kan eksistere uten Bandera, UPA og SS. Det vil miste sin nasjonale identitet. Fins det noe Ukraina uten SS-"heltene"?

(Konrad Stachnio er en uavhengig polskbasert journalist som har ledet en rekke radio- og tv-programmer for den polske utgava av PrisonPlanet. Oversatt, bearbeidet og forkortet av oljekrisa.no. Original artikkel her)