Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Havvindkraft er
om mulig enda mer spekulativt
enn oljeskifer.

 

 

Kan Statoil overleve?



Lite framtid i å være del av en energipolitikk som senker Europa.(Foto: Statoil)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
9. februar 2017

 

Oljekrisa har påført Statoil-ledelsen elsjokk og panikktilstand. Feilinvesteringer i "fornybart" som følge av dette kan bli enda mer skjebnesvangre enn skifer-oljeeventyret i USA, den største katastrofen i selskapets historie til nå. Det er begrenset rom for nye feilgrep.

Tirsdag la Statoil fram rapport for 4. kvartal 2016, som skuffet over hele linja. På forhånd var det ventet et resultat etter skatt på pluss 600 mill. kroner. I stedet ble det et underskudd på over 23 mrd. kroner, nesten tre ganger så mye som samme periode i 2015. Driftsresultatet var på minus 15,75 mrd. kroner.

Krisa er alt annet enn "over" for Statoil.

Selskapets størrelse er halvert, fra en omsetning på over 500 mrd. kroner i 2012, til vel 250 mrd. i 2015. I samme periode har gjeldsgraden økt fra 11 til over 31 prosent. Gjelda skal økes ytterligere. Låneopptak brukes delvis til å betale utbytte. Seinest i november i fjor ble det lånt 11 mrd. kroner til "generelle selskapsaktiviteter".

Statoil har tapt 71 mrd. kroner bare i USA. Hovedårsak er skiferolje-"eventyret" (bildet), som oljekrisa.no advarte sterkt imot: Statoil blir TERRA i gigaformat. Sjøl etter nedskrivingene er oljeprisen i USA fortsatt 10 dollar for lav til at Statoil kan tjene penger, og selskapet har kvittet seg med 88 pst. av boreriggene.

Totalt har Statoil skrevet ned 130 mrd. kroner i selskapsverdier siden begynnelsen av 2013, av dette 18 mrd. på norsk sokkel. Et selskap som allerede er såpass på hæla, tåler ikke for mange nye feilgrep før det havner på ryggen for godt.

Inn kommer det nye "skiferoljeeventyret", såkalt fornybar og klimavennlig energi. Ei hengemyr av offentlige støtteordninger og økonomisk sett om mulig enda verre enn det opprinnelige. Dette "eventyret" er avhengig av et politisk regime som er i ferd med å kjøre Europa i grøfta. Korrekt politikk er sjelden korrekt bedriftsøkonomi.

Signalene er ikke gode. Politikere og medier jubler over det nye "eventyret" akkurat slik de i sin tid jublet over skiferoljesatsingen. Sol og vind er framtida og vegen. Ja, det er faktisk den nye oljen.

Statoils konserndirektør for nye energiløsninger Irene Rummelhoff gjør bare jobben sin som betalt emissær for et budskap, men noen bør stille de nøkterne og kritiske spørsmåla også til henne. Det hun sier er nemlig ikke riktig. Sol- og vindkraft er ikke økonomisk konkurransedyktig.

Det innrømmer til og med vindkraftpusherne framfor noen her til lands, Energi og Klima: Statoil tar en bit av Energiewende: Det er tyske milliardsubsidier som gir "lønnsomhet" for Statoils og Eons vindprosjekt Arkona i Østersjøen. Kostnaden ved offshore vind i Tyskland er "skyhøyt over markedsprisen" på kraft. Kraftkundene betaler mellomlegget.

Arkona er Statoils største havvindprosjekt noensinne.

I 2012 cashet produsenter av fornybar kraft i Tyskland inn 180 milliarder kroner for kraft som hadde en salgsverdi på 27 mrd kroner. Vel mulig det er fornybart, men dette er ikke bærekraftig økonomisk i lengda. Før eller seinere ryker det overende. Statoil er innvevd i elendigheten, og investeringene går med i samme slengen.

Lite framtid i å være del av en energipolitikk som senker Europa.

Rummelhoff skryter av at Statoil allerede har investert 20 mrd. kroner i havvind, og mer skal det bli. Liturgien er som følger: "I marked etter marked ser vi at tradisjonell kraftproduksjon, for eksempel fra kull- og kjernekraft, sliter med å konkurrere mot vind og solenergi på pris, selv uten subsidier."

Det stemmer ikke. Det er politisk korrekt, men ikke sant.

16 mrd. kroner i britiske subsidier for Dudgeon til Statoil og Statkraft.

Det hun egentlig snakker om, er en kombinasjon av skattlegging av billig, stabil konvensjonell kraft kombinert med subsidiering av dyr, ustabil kraft. Det kan bare pågå opp til et visst nivå i et elsystem. På ett eller annet tidspunkt ryker ekvasjonen.

I enkelte perioder, når sola ikke skinner og vinden ikke blåser, må nesten all sol- og vindkraft erstattes av regulerbar kraft. Hva skjer når den krafta ikke strekker til lenger, enten som følge av politikk eller ressursmangel? Svaret er enkelt: Utkoplinger, og gradvis sammenbrudd i elforsyning og sivilisasjonsform.

Sol- og vindkraft kan ikke aleine opprettholde et moderne samfunn, men de reelle kostnadene kan kamufleres for en periode.

 

Følg oljekrisa på Facebook