Tilbake til forsiden

 

 

 

 

6 grader varmere

enn i dag, og isbreer

på et minimum.

 

 

 

Svalbard var nesten isfritt

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
26. desember 2018

 

Ny forskning (Lovell et al. 2018) viser at Nathorstbreen på Svalbard har vokst 16 kilometer i perioden 2008-2016. Mens Svalbard i dag til 60 prosent er dekket av is, var temperaturen for bare 8 000 til 10 000 år siden 6 grader høyere enn nå, og Svalbard var nesten isfritt.

Forskerne har med sedimentundersøkelser funnet ut at Nathorstbreen har gjort liknende kraftige framstøt tidligere, bl.a. rundt 1890 og rundt år 1160 før vår tidsregning.

Røthe et al. (2018) viser at tidlig i vår mellomistid (Holocene), for 8 000 til 10 000 år siden, var breene rundt Vårfluesjøen nord på Svalbard langt mindre enn i dag, eller helt smeltet bort. Andre rekonstruksjoner viser at også breer på vestkysten av Svalbard var langt mindre eller helt borte i tidlig eller midtre Holocene, dvs. i steinalderen.

Ifølge Manglerud og Svendsen (2018) var augusttemperaturene på Svalbard 6 grader høyere enn i dag for 9000 til 10 000 år siden, og allerede for 11 000 år siden var det like varmt som i dag. Så sent som for 6 000 år siden var temperaturen på Svalbard 4 grader høyere enn i vår tid.

Fjeldskaar et al. (2018) viser at mens 60 prosent av Svalbard i dag er dekket av is, var mange av breene mye mindre eller helt borte i tidlig Holocene. De største breene på Nordaustlandet og det østlige Spitsbergen overlevde denne varmeperioden. De mindre, mer perifere breene, særlig i nordvest, oppstod for 5 500 år siden og vokste til omlag 3/4 av dagens størrelse for 600 år siden.

Som følge av isbreenes vekst er noe av landet presset ned igjen. Landhevningen som følge av bresmeltingen ble i disse områdene bremset og dels reversert. Relativt havnivå har steget de siste få tusen år i de nordlige og vestlige delene av Svalbard, samtidig som landstigningen  fortsetter i andre deler av øygruppa.

Köseoglu et al. (2018) viser at det skjedde en gradvis utvikling av isdekket i det nordlige Barentshavet fra isfritt i tidlig Holocene til det utstrakte sesongmessige sjøisdekke  som dominerer regionen i dag.

De nye forskningsresultatene bekrefter gammel kunnskap. De er ikke kontroversielle eller seriøst omstridt. Men de representerer en så ubehagelig sannhet for det gjeldende politiske klimaregimet at de marginaliseres og holdes unna offentligheten, mens mediene pumpes fulle av propaganda om menneskeskapte klimaendringer i vår tid.

I den tidlige del av vår mellomistid var CO2-innholdet  i atmosfæren lavere enn i dag. Disse forskningsresultatene er dermed i strid både med påstanden om CO2 som temperaturdriver, og påstanden om at temperaturen i vår tid er spesielt høy.

Men de viser også at de naturlige klimaendringene kan være langt større enn det vi i dag er forberedt på. I forebyggende arbeid er naturlig eller menneskeskapt en underordnet diskusjon, så lenge vi er bevisst på at klimaendringene kan ta ulike retninger. Det som går opp, pleier å komme ned igjen.