Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

"Vi er redde nå".
Mediene drukner i sin egen dritt.

 

 

Uviss framtid


 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
10. november 2016

 

USA og Europa graviterer ubønnhørlig mot 3. verdenstatus, tross fenomener
som Donald Trump og Brexit. Årsakene er djupt strukturelle. Og globalismen, profitørene og virkningene lar seg ikke fjerne med et pennestrøk.

Fattigdom og håpløshet brer seg til stadig større befolkningsgrupper. USA, som en gang muligens var en smeltedigel, er i ferd med å oppløses i etniske bantustans. Vanlige arbeidere har ikke sett en lønnsøkning på 30 år, om de i det hele tatt har arbeid. Halvparten av alle amerikanere greier ikke en uventet regning på 3 000 kroner.

Sosial virkelighet:
Narkodøden i Appalachians.
100 millioner amerikanere fattige eller nær fattige

Etter åtte år med Obama er polariseringen og den sosiale elendigheten verre enn noensinne. Hat, forakt, redsel og mistro. Sentrale bystrøk begynner å ligne mer på Afrika og Midtøsten enn USA slik vi kjenner det. En åpent rasistisk organisasjon som BlackLivesMatter trykkes til medienes bryst. Den kjensgjerning at det stort sett er svarte som dreper svarte, hører ikke med i det ideologiske fantasibildet.

En parallell utvikling skjer i Europa. En globalistisk forbrytergjeng har oppkastet seg til diktatorer i Brussel, og bruker kontinentet som prøvefelt for sine sjuke eksperimenter. De fortsetter å frakte tusener på tusener av immigranter fra dysfunksjonelle stater i Afrika og Midtøsten til et Europa som allerede holder på å gå under, og slipper dem løs på en forsvarsløs befolkning.

Økonomi og nasjonale "regjeringer" ingen hindring.

Da Russlands president Vladimir Putin nylig sa at Europa er uten framtid, knyttet han det til en konkret sak. En gutt ble voldtatt av en voksen innvandrer. Gjerningsmannen ble frifunnet  i "retten". Han kunne ikke språket, og "forstod" ikke at gutten sa nei.

Det fins mange slik eksempler på at forråtnelsen har nådd systemets grunnvoller. I Sverige ble tre innvandrere frifunnet for voldtekt fordi en av dem var "mindre aktiv" enn de andre. Da det var umulig å fastslå hvem det var, ble alle tre frikjent. En har allerede fått erstatning: Landet jeg ikke kjenner igjen.

I Tyskland må politiet gi opp stadig flere bydeler. Straks de viser seg, blir de jaget av innvandrergjenger på inntil 40-50 personer. Situasjonen har gjentatte ganger vært livstruende. I Sverige er angrep på politi, ambulanser og brannbiler hverdagsmat i de voksende ghettoene.

Mediene kan skrive om slikt som enkelthendelser. Ikke som samfunnsutvikling.

Det er interessant å registrere reaksjonen på valget i USA hos globalismens medløpere og medskyldige i mediene. I Norge skulle en for det første kanskje kunne vente at de intervjuet en mann som Helge Lurås, som på basis av sin analyse av samfunns-utviklingen i USA var en av de ytterst få som mente at Trump ville vinne.

Men nei. Den samme trøtte, oppkjøpte gjengen som stort sett lyger (nei, de tar ikke "feil", de lyger) om det meste, skulle igjen forklare oss hvordan ting virkelig henger sammen, og hvorfor "vi" tok feil. Denne arrogansen begynner å bli farlig irriterende.

Her til lands er det vanskelig å finne et bedre eksempel på denne arten enn redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten, en målvakt som gir og mottar klippekort til det nasjonale ekkokammeret. Vi får hele galskapen servert i noen få setninger her:

"Vi er redde nå. Det har vi all grunn til når verden går av hengslene. Det var jo ikke bøllen og opprøreren Donald Trump som skulle flytte inn i den mest eksklusive adressen på Pennsylvania Avenue. Det var den trygge og fantasiløse Hillary Clinton som skulle skrive flyttemelding dit."

Ja, han synes faktisk livredd for det propagandistiske skremmebildet han selv og likesinnede har skapt. Han presterer å kalle den perverterte saudifinansierte krigshauken Hillary Clinton, som, om noen, er medansvarlig for den globalistiske elendighet som er beskrevet over, for "trygg". Ja, og så kjenner vi henne så godt.

Og det er først nå "verden går av hengslene". Ta en tur til Appalachians, Aftenposten.

Om folk som Harald Stanghelle så ble foret med alt tilgjengelig materiale om amerikanske sosiale realiteter er de i stand til å glemme det idet de snur seg bort. Dette er den autoritære propagandamaskins sanne ansikt og resultater, og dette er det virkelig skremmende.

Mediene drukner i sin egen dritt. Politikerne trenger den, og stabler den på haug ved hjelp av skattepenger. Ingenting kan redde denne korrupte smørja. Ingen lesere trenger slike medier.

 

Og så avslutter vi kvelden med litt tungetale, dere.

 

Følg oljekrisa på Facebook