Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Forlater USA Paris-avtalen?
Ikke nødvendigvis, om ikke Trump velger
å gjøre det til en markeringssak.

 

 

Slipper energien fri



USA er ett av få vestlige land der egen energiutvinning øker. Det skyldes skiferoljen, og ikke milliard-subsidiene til vind og sol, oransje strek øverst som knapt nok er synlig. (IEA, tall fra 2014)

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
30. januar 2017

 

Få er klar over hvor djuptgripende Obamas reguleringer av USAs energisystem har vært, og at landet står overfor det største skiftet igjen på dette området på ti år. Det er konsekvensene av den fikse ideen om global oppvarming og tilhørende "klimapolitikk" som rulles tilbake.

Det europeiske galehuset er kommet enda mye lenger ned i hengemyra, og det er bare et spørsmål om tid før noe må skje også i vår del av verden. Massesuggesjonen vil slippe taket, før eller seinere. I USA er strømprisen for forbrukere omtrent som i Norge, i EU 2-3 ganger så høg. Bensinprisen i USA er halvparten av hva den er i Europa.

Kampen mot de angivelige klimaendringene ble det førende for Obama-administrasjonen. Det gjaldt å redde verden. Prisen på energi og dens betydning for samfunnet ble sekundært. Dette evangeliet ble spredt globalt, hvor det stedvis, og ikke minst i Europa, grasserer fortsatt.

I tråd med valgkampløftene la Obama raskt fram et lovforslag med historiens mest omfattende avgifts- og subsidiesystem. Målet var å strype hydrokarbonbasert energi, framfor alt kull, og erstatte den med dyrere energiformer som vind- og solkraft. Den gikk gjennom i Representantenes hus, men ble stanset i Senatet.


Tallenes tale er klar. I 2015 utgjorde vind og sol snaut 2,5 prosent av total energibruk i USA. Det er "resultatet" av et forsøk på den største omleggingen av energipolitikken i USA i moderne tid.

Da lovvegen var stengt, valgte Obama reguleringer via såkalte presidentordrer, dvs. direkte direktiver som gikk utenom de folkevalgte. Hans sentrale redskap ble EPA, det amerikanske miljødirektoratet. Tanken var at Clean Power Plan skulle rulle videre og svinebinde påtroppende president.

Det er derfor høyst forståelig at EPA ble blant Donald Trumps første og mest sentrale målskiver. Det som ble innført med presidentdirektiver, kan også avskaffes på den måten. Trump har ingen planer om å legge ned EPA, men å omgjøre det til et tjenlig, lojalt forvaltningsmessig redskap for egen politikk. Høyst forståelig og naturlig.

Som Geoffrey Styles, direktør for konsulentselskapet GSW Strategy Group skriver: Obamas reguleringer var så dramatiske at enhver republikansk administrasjon ville ha  innført store endringer. Med Trump blir det enda mer markert. Og det dreier seg ikke bare om ideologisk uenighet om marked og reguleringer.

For Trump handler det om økonomi og arbeidsplasser, og det blir da uakseptabelt å legge restriksjoner på over 80 prosent av USA energiforsyning (olje, kull og gass).

Det er ikke snakk om å sette fullstendig bom for støtte til fornybar energi. Styles mener at kanskje den største trusselen består i generelt reduserte skatter for næringslivet. Da vil de skattefritakene som den dyre energien mottar bli mindre verdt, og den blir enda mindre "konkurransedyktig".

Men det er liten tvil om at en rekke reguleringer også vil bli opphevet.

Forlater USA Paris-avtalen? Ikke nødvendigvis, om ikke Trump velger å gjøre det til en markeringssak. "Forpliktelsene" der er uforpliktende og frivillige. Trumps stil er å være uforutsigbar. Han setter "deals" foran dogmer. Det kan gi store overraskelser.

 

Følg oljekrisa på Facebook