Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

I 2012 cashet produsenter av
fornybar kraft inn 180 milliarder kroner for kraft
som hadde en salgsverdi på 27 mrd kroner.

 

 

 

Enda et tysk mareritt



Tysk energiproduksjon er nesten halvert siden 1980-tallet.
Det har gått ganske jevnt utforbakke siden 2006.

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
28. desember 2016

 

Angela Merkel har ikke bare EUs mest katastrofale innvandringspolitikk å svare for. Energipolitikken er nesten enda verre. Den har utviklet seg til et mareritt av reguleringer og subsidier som holder på å ta knekken på tyskernes økonomi.

Det absurde er at tyske kraftverk, som i stor grad fortsatt er kulldrevne, leverer EUs kanskje rimeligste strøm. Men når den har nådd fram til forbrukerne, private som kommersielle, koster en kilowattime nå tre ganger så mye som i Norge. Prisen er mer enn doblet siden år 2000, og det blir garantert enda verre. Sammen med Danmark har Tyskland EUs høyeste strømpris til forbruker.

Tysklands netto energiimport har økt fra 58 prosent i 2007 til 61 prosent i 2014 (Verdensbanken).

Elendigheten skriver seg fra en utopi som kalles Die Energiewende, og som ble lovfestet i 2010. Utopien inneholder alle de politisk korrekte ordene. Tyskland skal gå over til en lavkarbon, miljøvennlig, pålitelig og rimelig energiforsyning. Systemet skal baseres på fornybar energi. Nesten all kullkraft skulle egentlig bort. Halvparten av atomkrafta er allerede faset ut, resten skal forsvinne innen 2022.

Dessverre fungerer ikke utopier i praksis. Tall fra IEA viser at sjøl med tidenes subsidiefest for fornybart kommer 79 prosent av Tysklands totale energiforsyning fortsatt fra kull, olje og gass, og bare 2,9 prosent fra vind og sol (2014). Halvparten av Tysklands kraftverk fyres av kull, og brunkull utgjør halvparten av det igjen.

I februar 2013 anslo den tyske miljøministeren at kostnadene for die Energiewende vil ha nådd 9 billioner kroner i 2030. Bare tariffsubsidiene til fornybar kraft vil ha kostet 6 billioner kroner innen 2020.

I 2012 cashet produsenter av fornybar kraft inn ca. 180 milliarder kroner for kraft som - hold deg fast - hadde en salgsverdi på 27 mrd. kroner for kraftverkene. Subsidiene var på 7 ganger kraftprisen! I 2016 er forskjellen anslått å øke til 216 mrd. kroner. Kostnadene inkluderer ikke nettinvesteringer og tap ved redusert utnyttelse av konvensjonelle kraftverk.

Galskapen rammer både industri og annen kraftforsyning. Gjennomsnittlig utnyttelse av gasskraftverkenes installerte kapasitet er i 2016 nede i 23 prosent. Siden prisen på utslippssertifikater er lav, har det lønnet seg å beholde kullkraftverkene, og myndighetene har gått tilbake på beslutningen om at de skal fases ut. Nye kullkraftverk er tvert om under bygging og planlegging.

Tyskland er dermed effektivt låst i en langsiktig avhengighet av kull og brunkull som backup når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Dette vil ifølge beregninger tilføre atmosfæren 300 millioner tonn ekstra CO2 fram til 2020, noe som praktisk talt nuller ut EU-kommisjonens direktiv fra 2011 om å spare inn 335 mill. tonn gjennom energieffektivisering. De tyske CO2-utslippene er knapt nok redusert siden 2007.

Tyskland er ikke gunstig verken for sol- eller vindkraft. Samtidig som en stigende andel av slik kraft tvinger ned utnyttelsesgraden av konvensjonelle kraftverk, har også den fornybare krafta ekstremt lav utnyttelsesgrad av installert kapasitet. Tall indikerer 11-12 prosent for solkraft og 18-20 prosent for vindkraft.

Sol og vind er uregulerbar kraft. Når deres andel i et kraftnett øker, øker også systemkostnadene ved at det må opprettholdes en stadig større reservekapasitet av raskt regulerbar kraft for å sikre systemets stabilitet. Det innebærer kostnader som få "grønne" energipolitikere synes å ha regnet med.

Siden vinden leverer kraft når det passer den, og ikke når det trengs, hender det at Tyskland har negativ spotpris på strøm, noe som ofte slås opp som noe positivt i mediene. Det er stikk motsatt. Det er uttrykk for et korrumpert system som har store samfunnsmessige kostnader og skadevirkninger.

Konsulentselskapet Finadvice, som evaluerte die Energiewende i 2014, kom med følgende knusende konklusjoner:

1. Politikere undervurderte kostnadene til fornybartsubsidier og den belastningen de påfører nasjonaløkonomien.

2. Strømprisen har økt betydelig for mange forbrukere, og ble mer enn doblet fra 2000 til 2013.

3. Rask vekst i fornybar energi reduserte prisen ut fra kraftverkene, med negative konsekvenser både for markedet og for selskapene.

4. Prismodellen ble endret, og ble nå avhengig av været.

5. Konvensjonelle kraftverk (olje, gass, atomkraft) rammes av mindre stabile driftsforhold.

6. Storstilt utbygging av fornybar kapasitet medfører ikke en tilsvarende reduksjon av varmekraftverk.

7. Det kreves store investeringer i kraftnettet.

8. Overgenerøse og ikke bærekraftige subsidieprogram medførte stadige endringer i støtteordningene, som økte usikkerheten og den finansielle risikoen for alle aktører i fornybarindustrien.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oljekrisa på Facebook