Tilbake til forsiden

 

 

 

 

20-årsgrensen nærmer seg.
Da begynner støtten å løpe ut for
tusener av tyske vindturbiner.

 

 

Tysk vindkraft går ut på dato

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
24. april 2018

 

Den første tyske vindparken åpnet for 30 år siden. Loven om fornybar energi trådte i kraft år 2000. Fra da av var vindkraft garantert en generøs statsstøtte. Det er grunnen til at nesten 29 000 vindturbiner er i drift i dag. I fjor stod de for ca. 16 prosent av landets strømproduksjon.

Støtten gjelder imidlertid bare for 20 år for hver turbin. Fra og med 2020 begynner den å løpe ut for tusenvis av turbiner, som da er henvist til markedspris. Den sveitsiske avisa Basler Zeitung skriver at mange av disse turbinene kan bli nedlagt. De gamle turbinene er minst konkurransedyktige. Etter 20 år har de dessuten høye vedlikholdskostnader, og kan kreve dyre reparasjoner.

I 2020 løper støtten ut for 5700 turbiner på samlet 4500 megawatt. Bransjeforeningen Windenergi anslår at 14 000 Mw installert kapasitet mister støtten innen 2023. Det utgjør omtrent en firedel av landets totale vindkraftkapasitet. Hvor mange som stenges, avhenger av kraftprisen. Blir den lav, kan avgangen bli større enn tilgangen, og tysk vindkraftproduksjon begynner å krympe.

Nedmontering av turbiner er ikke uten problemer, skriver avisa. Det regnes med kostnader på nesten 300 000 kroner (30 000 euro) pr. megawatt. Bare for en stor turbin blir utgiftene i millionklassen. Mange eiere vil ikke være forberedt på slike kostnader.

Ståldeler og kopperledninger er enkle å resirkulere med lønnsomhet. Verre er det med rotorene, som består av kompositt- og spesialmaterialer. Ingen har tenkt på at disse en gang skal gjenvinnes: - Her står vi overfor kjempeproblemer, sier Michael Schneider i Tysklands største gjennvinningsbedrift, Remondis, til Handelsblatt.

Fra 2021 kan det hope seg opp 16 000 tonn rotorer årlig. Det kan ende med at de må brennes i kraftverk, men det har allerede vist seg at materialet korner seg og tetter igjen forbrenningsanleggenes filtre.

Et problem for seg er den digre betongsokkelen, som ifølge loven skal fjernes fullstendig. For større turbiner består den gjerne av ca. 3 000 tonn stålbetong som strekker seg minst 20 meter ned i grunnen. Kostnadene kan fort beløpe seg til flere millioner. I praksis viser det seg at mange bryter loven ved å bare fjerne et par av de øverste meterne, og fylle på med jord. Dette skjer åpenbart med miljømyndighetenes vitende og vilje.

Alle dyr er like, men noen er som kjent likere enn andre. Bare miljøvenner kan tillate seg å være miljøsvin. Frau Merkels største forbrytelse mot det tyske folk er utvilsomt den sanseløse innvandringspolitikken, men energipolitikken kommer ikke langt etter.

 

Følg oljekrisa på Facebook