Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Håpet på
norsk sokkel befinner
seg i nord.

 

 

 

Uvisst i Barentshavet

Barentshavet. (Foto: Ole Jørgen Bratland, Statoil)

 

 

 

 

Av Kåre Wahl
Publisert
13. juni 2017

 

Oljedirektoratet (OD) prøver jevnlig å kartlegge beliggenhet og størrelse på de uoppdagede ressursene som finnes på norsk sokkel. I 2013 tok man for seg det området som kalles «Barentshavet sørøst» inn mot den russiske grensa. Området er 44 000 kvadratkilometer stort.

I år har man nylig publisert resultatet fra undersøkelsene av det området som kalles «den østlige delen av Barentshavet nord», et areal på 170 000 kvadratkilometer. Det er et stort areal, hele 10 000 kvadratkilometer større enn den norske delen av Nordsjøen. Skillet mellom disse havområdene går langs breddegraden 34o 30´ N.

Endelig skiller Barentshavet sør seg fra Norskehavet av en linje som går fra Senja, videre til Lofoten og ut i havet. Det er denne linja som brukes som grense når det gjelder forvaltning av olje og gass, ikke den som går ut fra Nordkapp.

I Nordsjøen og Norskehavet har letinga etter olje og gass gitt magre resultater de siste årene. Olje- og gassnæringa og regjeringa har derfor vendt sine øyne mot Barentshavet, særlig Barentshavet sørøst og den østlige delen Barentshavet nord.

Sommeren 2013 åpnet Stortinget Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, det vil si at fra da av kunne boring etter olje og gass begynne der (men har ennå ikke gjort det). Forut for det hadde man nesten bare seismikkskyting til rådighet.

Undersøkelsene fra 2013 konkluderte med at man forventet å finne 300 millioner kmb. oljeekvivalenter. Ressurser hvorav 15 pst. forventes å være olje. Oversatt til norsk betyr det at man forventer å finne 45 millioner kbm. med olje og 255 milliarder kbm. med gass i Barentshavet sørøst. Det er like mye olje som det er i ett og ett halvt Goliatfelt og like mye gass som det er i et stort Snøhvitfelt.

I år er den geologiske vurderinga av petroleumsressursene i østlige deler av Barentshavet nord foreløpig avsluttet. Rapport foreligger. Dette området er ennå ikke åpnet for letevirksomhet.

Man har kommet fram til at området inneholder ressurser med en middelverdi på 1370 millioner kmb. o.e. Tar man hensyn til fordeling på olje og gass betyr det at man forventer at området inneholder 825 millioner kbm. med væske og 545 milliarder kbm. med gass. Det er meget store tall. Barentshavet har, basert på dagens kunnskap, det største uoppdagede ressurspotensialet på norsk sokkel, sier OD.

Men siden disse resultatene fra området er fremkommet ved bare seismikkskyting, er de beheftet med en betydelig usikkerhet begge veier, det riktige resultatet kan være mye større eller mye mindre, sier OD. Nærmere sannheten kan man bare komme ved å bore.

I det foregående har det handlet mye om usikkerhet. La meg bringe inn et siste element i så måte. OD skriver i rapporten om den østlige delen av Barentshavet nord at «generell erfaring med petroleumsvirksomhet viser at det totale ressurspotensialet i et område vil være dominert av ressursene i de største forekomstene».

Johan Sverdrup inneholder 282 mill. kbm. med olje.  Trond Stokka Meling, som er Statoils tekniske direktør for Johan Sverdrup, sa nylig på en konferanse: «Dette er den siste elefanten, i hvert fall på norsk sokkel». Meling er vel meningsberettiget.

Oljedirektoratets middelverdi for de uoppdagede ressursene i den østlige delen av Barentshavet nord var 1 370 mill. kbm. Johan Sverdrup er altså ca. en femtedel av middelverdien.

Om det, i forbindelse med ODs «generelle erfaringer» er en «stor forekomst» som lover godt for det «totale ressurspotensialet» i den østlige delen av Barentshavet nord, er en ny usikkerhet.

Foreløpig har Barentshavet trykket sine hemmeligheter godt til sitt bryst.

 

Følg oljekrisa på Facebook