I Barentshavet var vel Albatross det første funnet som ble gjort i 1982. Summerer man opp alle funn som er gjort fra og med da, får man 212 millioner kubikkmeter olje og 289 milliarder kubikkmeter gass. Rubbel og bit.

 

Framtiden er i Barentshavet
- men hvilken framtid?



Konvertering til LNG av gassen fra Snøhvitfeltet på Melkøya utenfor Hammerfest er hva som så langt er kommet i gang av produksjon fra petroleumsressusene i Barentshavet.
(Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA)

 

Av Kåre Wahl
Publisert 2. november 2015

I Finnmark Dagblad av 30. oktober står det et referat fra konferansen Arctic Operationes i Hammerfest foregående dag under denne overskrifta. Temaet er hvor mye olje og gass som befinner seg på norsk sokkel i Barentshavet.

Her sa Stig-Morten Knutsen fra Oljedirektoratets kontor i Harstad at «hele 70 % av det direktoratet regner med befinner seg i den norske delen av Barentshavet, fortsatt ikke er funnet».  

Nå pumper man ikke opp prosenter fra borehullene, jeg ville fortrukket å få ajourførte tall på hvor mange kubikkmeter olje og gass som Oljedirektoratet regner med befinner seg i norsk del av Barentshavet.

Det følgende er et forsøk på å gi svar på det:

Oljedirektoratet kunngjør fortløpende hvilke funn som blir gjort på norsk sokkel. I Barentshavet var vel Albatross det første funnet som ble gjort i 1982. Summer man opp alle funn som er gjort fra og med da, får man 212 millioner kubikkmeter olje og 289 milliarder kbm. gass. Da er rubbel og bit tatt med, smått og stort, utvinnbart eller ikke.

Nå kan man ikke legge sammen epler og pærer. For å løse det problemet bruker Oljedirektoratet begrepet oljeekvivalenter. 1 kbm. olje er 1 oljeekvivalent, det samme er 1000 kbm. gass. Dermed kan man si at det til i dag er funnet 501 millioner oljeekvivalenter olje og gass i norsk del av Barentshavet.

Hva betyr det tallet? Her er et tankeeksperiment.

I 2014 ble det i Norge utvunnet 87,8 millioner kbm. olje og det ble eksportert 108,8 milliarder kbm. gass. Til sammen blir det 197 millioner kbm. oljeekvivalenter. Hvis all utvinning av olje og gass i Barentshavet skulle skje med disse 197 millioner oljeekvivalenter pr. år, vil de ressurser som i dag er funnet der, kunne opprettholde den produksjonen i 2,5 år.

Ifølge Stig-Morten Knudsen utgjør videre de 501 millioner oljeekvivalenter olje og gass som pr. i dag er funnet i Barentshavet, 30 % av alt som er der. De som ikke helt har glemt sin prosentregning, vil da kunne regne ut alt som er der, ved å dividere 501 på 30 og så multiplisere med 100. Da får man 1670 millioner oljeekvivalenter. Det tallet forteller altså hvor mye olje og gass som finnes under Barentshavets bunn. Det tallet må selvfølgelig tas med en god klype salt, men la det være her.

Deler man 1670 millioner kbm. på 197 millioner kbm., dvs. produsert olje og gass i 2014, får man 8,5 år. Det betyr at hvis norsk olje- og gassproduksjon skulle skje på samme nivå som i 2014,og hvis alt bare skulle utvinnes fra Barentshavet, så vil de eksisterende ressurser der vare i 8,5 år.

Jeg synes ikke det er noe å rope hurra for.

I artikkelen gjør Stig-Martin Knutsen videre en vurdering av hvor mye olje og gass som ble funnet i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i 2014. Det er en interessant vinkling.

Det finnes 2 typer brønner, undersøkelsesbrønner og avgrensningsbrønner. Den første typen er en brønn som bores for å finne en til da ukjent forekomst. En avgrensningsbrønn bores for å få en mer nøyaktig forståelse av størrelse og utbredelse på et tidligere funn. Begge disse brønntypene kalles letebrønner.

Beklageligvis brukes ordet letebrønner i intervjuet med Stig-Martin Knutsen. Det ordet egner seg ikke til å få fram på det han vil vise. Her er mitt forsøk:

I Barentshavet ble det i 2014 boret 13 undersøkelsesbrønner. 4 av dem var tørre, 2 av dem var økonomisk uinteressante. De 7 øvrige inneholdt til sammen 46 millioner kbm. olje (Goliat har 30) og 30,5 milliarder kbm. gass (Snøhvit har 200).

I Nordsjøen ble det i 2014 boret 24 undersøkelsesbrønner. 15 av dem var tørre. De 9 andre inneholdt til sammen 12 millioner kbm. olje og 7,5 milliarder kbm. gass.  Enhver kan regne middelverdien av disse funnene.

I Norskehavet ble det boret 8 undersøkelsesbrønner. 3 av dem var tørre. De andre inneholdt 19 millioner kbm. olje (et felt hadde 15) og 13 milliarder kbm. gass.

Denne oversikten kan videreføres til inneværende år.

I Barentshavet er det pr. i dag i 2015 boret 1 undersøkelsesbrønn. Den var tørr. Det er også boret 2 avgrensningsbrønner på Lundins Alta.

I Nordsjøen er det pr. i dag boret 21 undersøkelsesbrønner. 14 av dem er tørre. De gjenværende 7 inneholder 6 millioner kbm. olje og 12 milliarder kbm. gass. Middelverdier?

I Norskehavet er det pr. i dag boret 13 undersøkelsesbrønner. 7 av dem er tørre, 1 er ulønnsom. De gjenværende 5 inneholder 8,5 millioner kbm. olje og 16 milliarder kbm. gass.

Dersom disse funnene i Nordsjøen og i Norskehavet skulle bli representative for hva man vil finne der i framtiden, vil den bli katastrofal. Det er forståelig at øynene rettes mot Barentshavet. Men konsekvensene for nasjonen Norge vil bli stusselige. Olje- og gassproduksjonen vil måtte falle i årene som kommer.

Men de lokalsamfunn som ligger nær funnene i Barentshavet, vil få arbeidsplasser og økonomisk utvikling, så lenge det varer.