Tilbake til forsiden

 

 

 

 

Stoltenberg:

 

 

Må avskrekke Russland


 

 

 

Av Kåre Wahl
Publisert
15. november 2016

 

Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen fra Finnmark Høyre hadde for litt siden en artikkel i Finnmarks-avisene med overskrifta FORSVARSKRAFT. Den er til forveksling lik mange tilsvarende artikler, der det står ord på ord på ord om hvilken trussel Russland er blitt.

En spent militær situasjon kan møtes på to måter: enten med ytterligere opprustning eller med tillitsskapende tiltak og påfølgende nedrustning. For forholdet mellom Norge og Russland burde alt ligge til rette for den siste måten. Det har aldri vært krig mellom våre to land. Sovjetunionen drev de tyske okkupantene ut av Finnmark i 1944. Det har vært en god forvaltning av felles fiskeressurser, og i 2011 ble det oppnådd enighet om en delelinje i gråsonen.

Det burde følgelig ligge til rette for avspenning mellom Norge og Russland. Men avspenning er dessverre et fremmedord for Bakke-Jensen og hans likesinnede. De vil ruste opp. Tyngdepunktet for personell og aktivitet skal flyttes tydelig nordover. Overvåking og etterretning skal øke. Nye ubåter, kampfly og maritime patruljefartøy skal komme.

Blant Bakke-Jensens meningsfeller er NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Nylig sa han til The Times at Russland «har gjennomgått en vesentlig opprustning over flere år. De har tredoblet forsvarsbudsjettet sitt siden år 2000.» Derfor «må NATOs bakkestyrker kunne mobiliseres raskere enn i dag. Målet er å avskrekke Russland. Dette er den største forsterkningen av våre kollektive styrker siden den kalde krigen».

Det han glemmer å si er at Sovjetunionen brøt sammen i 1990. Sovjetsamfunnet generelt ble rasert, spesielt ble militærutgiftene nesten halvert innen 1999. Da var det russiske forsvaret nedskrotet. Når NATO-sjefen Stoltenberg snakker om en tredobling i forhold til 1992 og ikke sier noe om tilstanden til det han sammenligner med, da regnes det ikke som noen forbilledlig argumentasjon. Når det er sagt, har Russland i dag sannsynligvis et sterkt forsvar.

NATO-sjefen unnlater også å si at NATO har 4 soldater i aktiv tjeneste for hver russisk, og at NATOs militærbudsjett et 10 ganger så stort som det russiske. Sammenligninga med 1992 er derfor helt likegyldig. Men den styrker jo forsvarsviljen hos folk som ikke vet bedre. Det er klart at NATO må ruste opp for å få balanse i styrkeforholdet!

Stoltenberg er tydeligvis flink til å unnlate å si det som offentligheten ikke bør få vite om NATOs krigsforberedelser. Heldigvis finnes det folk som ikke tier om sannheten.  En av dem er Stephen F. Cohen, professor emeritus ved New Tork University og Princeton University.  I et intervju den 17. mai i år sa han:

«I nesten en måned har vi sett en jevn økning av amerikanske og NATO-styrker langs det nære Russlands grenser – på land, på havet og i lufta. Det har ikke vært noe liknende ved Russlands grenser, en slik opphopning av fiendtlig militær makt, siden den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941.» Dette er noe Bakke-Jensen ikke har fått med seg.

Også tidligere statsminister Kåre Willoch (H) bidrar til kritikken av NATO:

Willoch sier at «vestlige land ikke har tatt hensyn til russiske interesser. Jeg er betenkt over den vestlige verdens gjentatte manglende respekt for andre samfunns interesser, meninger og holdninger. Når det gjelder behandlingen av Russland, er jeg ikke fornøyd, sa han i en debatt om konservatisme. – Jeg mener at når en skadet bjørn ligger rolig, så er det ikke nødvendig å stikke han med spyd, og det var vel det man gjorde da man begynte å utvide NATOs grenser».

Til slutt noen ord om NATO og stjernekrigsprogrammet. ABM-avtalen, inngått mellom USA og Sovjetunionen i 1972, satte sterk begrensning på utviklinga av våpen i verdensrommet. I 2002 trakk USA seg ensidig fra avtalen. Det satte ny fart i rustningskappløpet, og de våpensystemer som ABM-avtalen forbød, er nå en realitet. Synes du verden er blitt tryggere, Bakke-Jensen?

I mai kunne en smilende NATO-sjef Stoltenberg klippe av snora som åpnet en slik utskytningsbase i Romania. En annen er under fullføring i Polen. Disse basene øker selvfølgelig trusselen mot Russland. Men NATO hevder at disse basene skal beskytte mot raketter fra Nord-Korea og Iran.  Det er en begrunnelse av det mest tåpelige slaget all den stund Iran har inngått en avtale hvor de forplikter seg til ikke å lage atomvåpen, og Nord-Korea har noen raketter som foreløpig knapt er kommet over prøvestadiet, enn si utgjør noen militær trussel.

Til slutt, når det gjelder den russiske trusselen, så sier Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) at det russiske militærbudsjettet gikk ned med 4 pst. i 2015 og 5 pst. i 2016. Det er bra vi får litt fart på opprustninga hos oss, Bakke-Jensen?

 

Følg oljekrisa på Facebook