Tilbake til forsida

 

 

På stortinget sitter rødgrønne
politikere som i fullt alvor synes
å mene at Tibet bør "frigjøres"
tilbake til føydalismen.

 

Ekte frigjøring


Forbudt sannhet: Folkets frigjøringshær inntar Lhasa og avskaffer det føydale munkediktaturet.

 

Av Jan Herdal
Publisert 24. april 2014

Ingenting er mer komisk enn et meningsmonopol under oppløsning. Hvem trenger Aftenpostens oversettertjeneste i et land hvor alle leser engelsk på egen hånd, inkludert USA-propaganda av det mest banale slaget om de skulle ønske det?

Ingen overraskelse at den amerikanske monopolkapitalens fremste talerør og dens norske klakkører beskriver dagens Krim som et helvete på jord, mens det var andre boller da halvøya var underlagt Kiev. Helvete illustrert med et 20-tall mennesker i kø foran en minibank. 90 prosent av Krims befolkning tar feil. Enprosenten som styrer USA og New York Times har rett.

Oversetteren kaller seg journalist og har signet "artikkelen".

Samme New York Times la nylig fram falske bilder for å bevise at russiske spesialstyrker er aktive i Øst-Ukraina. Bildene fikk de fra USAs myndigheter via kuppregjeringa i Kiev. Kvaliteten var bevisst redusert for å vanskeliggjøre uavhengig identifikasjon.

Norske mediers hovedproblem er ikke teknologisk revolusjon. Det er innholdet. Propagandaskvip av ovennevnte type tilhører fortida da USAs ord var lov og meningsmonopolet heldekkende. I ei tid da virkeligheten er lett tilgjengelig og alle oppegående mennesker bruker nettet aktivt og er sine egne redaktører, blir det bare latterlig.

Balansert, saklig, kritisk og grundig informasjon fins i hopetall, men ikke i norske medier.

Mer komikk er i vente. Lokalavisa som har levd fett i mitt område illustrerer situasjonen. Den bokførte i fjor for første gang et saftig underskudd på 1,3 millioner kroner. Verre blir det nok i år. Både lesere og annonsører rømmer. Kombinasjonen av overflatisk, tanketom tekstreklame, innholdsløse politiske snakkebobler og Kardemommeby i evig loop er ute.

Amedia, sammenslutningen av Apressen og Edda Media, skal spare 500 millioner kroner bare i løpet av året. Schibsted opererer med et løpende innsparingsprogram. Dagbladet skal kutte nye 50 årsverk. Dette skjer i aviser som allerede er redusert til zoombienivå, med lesestoff for folk med IQ godt under 80. Vegen mot den endelige slutten kommer til å bli stadig mer tragikomisk.

Om noen år er det heldigvis over.

Grønnsakene i stortinget lever i sitt eget drivhus, urørt av menneskehånd. De leser trofast zoombiemediene som en gang utgjorde et monopol og lager sin liksompolitikk av det. Dermed kan f. eks. Dalai Lama bli en stor sak for folk som har 3-4 dagers uke, fem måneders sommerferie og snart en million i årslønn. Velkommen til Absurdistan.

Hvem er Dalai Lama?

Han var den siste i rekken av eneveldige gudekonger som styrte et lutfattig og tilbakestående Tibet som virkelig var et helvete på jord for det store flertallet av befolkningen. I dag er han ikke noe annet enn en CIA-finansiert karnevalsfigur som utstyrt med den pompøse tittelen "Tibets åndelige leder" farter rundt i vest og driver en slags evig eventmarkedsføring av seg sjøl. Like passé og irrelevant som de som støtter ham.

Som f. eks. SV-Audun, MDG-Steinar og Sp-Liv Signe (nå skal de jaggu få igjen), tre "rødgrønne" politikere som i fullt alvor synes å mene at Tibet bør "frigjøres" tilbake til føydalismen. På stortinget som ellers i den parlamentariske verden fins det bare ett parti - det store NATO- og kapitalistpartiet. Fraksjoneringen i ulike avdelinger er bare markedsstrategi av samme type som møter oss i kjøpesenterets tannpastahylle. Ulik innpakning. Samme innhold.

NATO-statspresse av typen Klassekampen har som hovedoppgave å innbille sine lesere at bokstavkjeksen (SVSPMDGAPKrfVHFrp) betyr noe.