|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Hvorfor atomkraft er ei blindgate
(15/6-06) For alle som gidder å sette seg inn i saken, foreligger det overbevisende dokumentasjon på at dagens atomkraftteknologi aldri vil kunne bli et vesentlig energialternativ i global sammenheng. Det ferskeste tilskuddet som nå sirkulerer på nettet er en meget grundig, vitenskapelig rapport fra den irske tenketanken FEASTA. Av Jan Herdal Du husker molbo-historien om storken som trakket ned så mye korn? En mann ble utpekt til å jage den. Et lyst hode kom på at denne mannen ville jo trakke ned mer korn enn storken – så de bestemte at fire mann skulle bære mannen som skulle jage storken. En av de aller vesentligste innvendingene mot atomkraft, og som praktisk talt er ignorert i norsk energidebatt, er at storparten av verdens uranmalm er så mager at det vil kreve mer fossil energi å utvinne uranet enn hva det vil gi av kraft i et atomkraftverk. Som rapporten påpeker (for øvrig basert på et arbeid av nederlenderen van Leeuwen, tidligere oversatt og gjengitt av oljekrisa.no her): Utvinning og prosessering av ”myk” malm (f. eks. sandstein) med mindre enn 0,01 prosent uran og hard malm (f. eks. granitt) med mindre enn 0,02 prosent uran krever så mye fossil energi at det gir negativ energibalanse. Det vil si at det vil gi mer netto energi å bruke denne fossile energien direkte til elektrisitetsproduksjon, i stedet for å gå omveien om atomkraft. Jo lengre under disse grenseverdiene du kommer, desto mer negativ blir energibalansen for atomkraftas vedkommende. Det vil gå med stadig mer fossil energi, og også forurensingene blir da faktisk verre pr. kilowatt atomkraft enn de ville ha blitt om den fossile energien hadde blitt brukt direkte til elektrisitetsproduksjon. Legg så til hydrokarbonkostnadene ved å bygge, vedlikeholde og sikre atomkraftanlegg og ved avfallshåndtering i tusenvis av år. Av rapporten framgår videre at dagens atomkraftteknologi kan opprettholde sin lille andel av ca. 2,5 prosent av verdens totale energiproduksjon i 75 år, men bare ved å dytte regninga for avfallshåndtering over på kommende generasjoner. Hvert eneste stadium av atomkraftprosessen, unntatt selve fisjonen, produserer drivhusgassen CO2. Uttømmingsproblemet er like overhengende for uran som for olje og naturgass, og det blir åpenbart straks vi ser for oss at atomkraft skal overta en økende andel av verdens energiforsyning. Hvis f. eks. atomkraft skulle levere all elektrisk energi, som i dag bare står for 16 prosent av verdens totale energiforsyning, ville den utvinnbare uranmalmen bare vare i ca. 6 år, om en samtidig krever at atomindustrien tar seg av alt det nye livsfarlige avfallet som vil bli produsert. Ny atomkraftteknologi, i praksis fast breeder- og thoriumreaktorer, er fortsatt på forskningsstadiet og vil i beste fall kunne utgjøre et alternativ på lang sikt. Rapporten peker også på et lite påaktet klimagassproblem ved atomkraftindustrien som potensielt sett er mange ganger så farlig for drivhuseffekten som de langt mer fokuserte utslippene av CO2 - bruken av halogene forbindelser, og konkluderer med at dette området krever økt forskningsinnsats. (oljekrisa.no 15/6-06)
Hele rapporten kan leses på engelsk her
|
