Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Klima- og energihysteriet er
et klart utrykk for at norsk politikk
er i total krise.

 

 

Hegnar har rett



Greiner skal bli bildrivstoff. Seriøst. Hilsen det politiske etablissementet. 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
4. januar 2017

 

Klima- og energihysteriet er et klart utrykk for at norsk politikk er i total krise. Et virkelighetsfjernt etablissement dyrker sine utopier i strid med folkets interesser, og kan ende opp med å kjøre hele samfunnsøkonomien i grøfta.

Den politiske sumpen må dreneres, før det er for seint.

Biodrivstoff er verken miljøvennlig eller bærekraftig. Det er en gigantisk bløff, noe jeg har påvist på denne bloggen i årevis, uten særlig gehør. Gledelig derfor å se at Trygve Hegnar i Finansavisen endelig har luktet lunta. Hegnar griper fatt i noen av de viktigste innvendingene.

Det er nå altså regjeringens politikk at norske biler skal gå på 20 pst. biodrivstoff innen 2020, takket være Marius Holm i Zero og det politiske redskapet Venstre.

For det første det gigantiske arealbehovet. Regnestykkene er litt ulike. Ifølge Hegnar vil en innblanding av 20 prosent biodrivstoff på norske biltanker basert på raps kreve 9-10 millioner mål åker, tilsvarende alt dyrket areal i Norge, inkludert grasarealet.

Dette er et areal som det fortsatt velstående olje-Norge vil legge beslag på i andre land, og som vil gå på bekostning av matproduksjon. Drivstoffet vil i tillegg bli en stor importkostnad for Norge, i en situasjon da handelsoverskuddet har krympet kraftig.

Norge er ikke verden. Ifølge dette nettstedet ville det kreve en og en halv gang USAs totale territorium (ikke bare dyrket areal) å dekke USAs drivstoffbehov ved hjelp av soyabønner. Å dekke USAs drivstofforbruk ved hjelp av mais, vil kreve 70 prosent av verdens maisavlinger. Sukker er omtrent dobbelt så effektivt som mais.

Dette, sammen med raps i Europa, utgjør mesteparten av råstoffet for biodrivstoff i dag. "Andre generasjon" biodrivstoff som skogsavfall og alger er framtidsmusikk. Det er keiserens nye klær som ikke et laget ennå, og det er liten grunn til å tro at det er mer realistisk enn første generasjon.

Treindustrien og skogeierlobbyen, sikkert i spann med Sp, går for bruk av "greiner og topper", som i dag blir liggende igjen som CO2-depot og gjødsel av skogbunnen. Dette skal ifølge regjeringa levere en tredel av biodrivstoffet innen 2020. Hegnar siterer SINTEF-forsker Judit Sandquist, som fastslår at ingen hittil har greidd å produsere biodrivstoff lønnsomt fra skogsavfall.

Hegnar: "Likevel mener regjeringen og Zero at dette skal være på plass innen 2020. Selv om det er åpenbart at det å gå fra pilotprosjekter til fullskala produksjon er som å krysse «dødens dal» (Sundquist)." Foruten de tekniske problemene er energibruken enorm. Tremassen må oppvarmes til 600-1500 grader.

Det er noe med mangelen på bakkekontakt og proporsjoner som gjør norsk energidebatt så håpløs. Realisme og kalkyler er erstattet med politiske utopier. Ved hjelp av et mektig statsapparat pumpes disse ut i alle kanaler. Forskningen, som er avhengig av statlige bevilgninger, følger opp og produserer den ene svadautredningen etter den andre. Alt ser så flott ut. På papiret.

Sirkuset kommer til å ende jævlig ille, når oljepengene er brukt opp.

 

Følg oljekrisa på Facebook