Journalistikk er å skille propaganda fra realiteter. Det fins med
andre ord knapt nok journalistikk i norske medier. De opptrer som
megafoner for en korrupt overklasseklikk av narrer som med
oppslutning av en firedel av sin egen befolkning flyr rundt og leker
verdens herrer.
Den
firedelen kan igjen deles i to: De største profitørene, samt de som
takket være et kapitalistisk klassesamfunn er funksjonelle
analfabeter.
De
skjermer hverandre for følgene av sine egen politikk. De sitter i
hverandres limousiner, private jetfly og pensjonsstyrer, for å bruke
et aktuelt norsk bilde. Politikk er blitt den mest utbredte formen
for organisert kriminalitet. Det fins bare ett parti, og misbruk av
offentlige midler er partiprogrammets virkelige bærebjelke.
Nato
lader nå opp militært i Svartehavet. Ifølge
russiske militære kilder
gjenoppbygger alliansen Georgias luftforsvar under dekke av såkalt
humanitær hjelp.
Nato
har allerede 10 krigsskip i Svartehavet, og 8 nye er på vei, i følge
visesjefen for den russiske generalstaben. En russisk militær
etterretningskilde sier i følge RIA Novosti at Nato-fartøyene har
over 100 Tomahawk krysserraketter ombord, samt Harpoon skip mot
skip-raketter.
Mye
styr for et (riktig nok symboltungt) korsfarerflagg. Noe annet må
ligge bak.
For
samtidig begynner mafiaklikken å snakke om sanksjoner mot et
Russland som, sett i forhold til de pågående vestlige slakteriene i
Irak (siden 2003) og Afghanistan (siden 2001), ble påtvunget noen
dagers tilnærmet operettekrig i Georgia for å forsvare innbyggerne i
Sør-Ossetia mot regelrett folkemord og fordrivelse.
EU
kan kanskje begynne med å boikotte eget kjøp av russisk olje og gass?
Hva med å legge Sjtokmanskoje og tyskernes siste livlinje,
gassrørledningen North Stream gjennom Østersjøen, på is, som et
åpningstrekk?
Denne leken vil ikke ramme mafiaklikken som driver den, den veit å
beskytte seg. Men for Europas folk bærer den rett ut for stupet. EU
får 26 prosent av oljen og 29 prosent av gassen fra Russland.
Før
het det stakkars Russland. Nå er visa den at Russland og Europa er
avhengige av hverandre. Russland er like avhengig av Europa som av
en dritt, og veit det. Sjøl om det tar tid å bygge opp
leveransestruktur, skriker hele Asia med 1,3 mrd. kinesere og nesten
like mange indere i spissen etter russisk energi.
I
motsetning til Europa og USA blir dette markedet stadig mer
betalingsdyktig, og politiske sanksjoner for å beskytte eget
verdensherredømme? Et fremmedord.
US
Geological Survey, forøvrig notorisk beryktet for sine historiske
overvurderinger av verdens gjenværende olje- og gassreserver, la i
juli fram en ny studie over mulige petroleumsressurser i de arktiske
områdene.
De
mener nå at 22 prosent av verdens gjenværende olje og gass befinner
seg her, en nedjustering fra 25 prosent i år 2000, og for så vidt en
korreks i forhold til egne historiske feilgrep. Bl. a. er de
potensielle oljeforekomstene langs Grønlands østkyst kraftig
nedjustert.
De
konkrete anslagene over utvinnbar olje og gass er usikre og følgelig
lite interessante. Jeg for min del festet meg ved ovenstående
oversiktsbilde publisert i siste utgave av Norsk Sokkel, og som med
gult viser de sedimentbassengene hvor de antatte ressursene stort
sett befinner seg.
Dette er på mange måter det nye verdenskartet, som allerede nå
begynner å få geopolitiske konsekvenser.
Bildet er fort oppsummert: Sedimentene ligger i all hovedsak på
russisk territorium, med unntak for noen mindre områder utenfor
Alaska (North Slope) og på østkysten av Grønland. USGS mener at 70
pst. av ressursene i nord består av gass, og at den stort sett er
russisk.
Vi
ser videre at de geografisk er slik plassert at Asia er naturlig
avtaker som eksportmarked for eventuelle utvinnbare ressurser. Både
USA og Europa er utkant.
For
Norges del er bildet kort og godt katastrofalt. Det vi har av gult
består stort sett av såkalt "modne områder" i Nordsjøen/Norskehavet, der både
StatoilHydro og myndighetene nå er henvist til å juble over hver ny småklatt som finnes
rundt gamle, snart uttømte oljefelt.
Det
norske territoriet i Arktis befinner seg helt i randsona av et i
hovedsak russisk sedimentbassenget. For moro skyld kan vi nevne at
sjøl optimistiske USGS tror det norske randområdet inneholder bare
1,4 mrd. fat olje og 900 mrd. kubikkmeter gass.
Om
dette i det hele tatt foreligger i drivverdige former, skal det
lokaliseres og utvinnes. Det blir som å leite etter nåla i
høystakken. Også tidsvinduet er håpløst nå, men om vi rent teoretisk
skulle greie å finne alt sammen, ville det forlenge norsk olje- og
gassalder med 10 år på dagens utvinningsnviå (ca. 230 mill. soe/år).
Oljedirektoratet må skrive så mye det vil om potensialet i
Barentshavet. Dette bildet taler for seg når det gjelder de norske
mulighetene i nord.
I en
større sammenheng forteller det oss at Vesten snarest bør legge alt
tåpelig snakk om boikott av Russland på hylla, og krysse fingrene så
lenge ikke det motsatte skjer. Russland er nå en kapitalistisk
stormakt, og kommer til å hevde sine interesser som andre av den
typen.
Du
finner
en pdf-folder om hovedresultatetene
fra USGSs undersøkelse her. Som sagt - ta selve tallene med en klype
salt.
