Tilbake til forsida

Macondo kan lekke i årevis

Av Jan Herdal
Publisert 24. juni 2010   Oppdatert: 25. juni

Jeg anslo i denne artikkelen 23. mai at lekkasjen fra BPs løpske brønn i Mexico-golfen burde være omtrent som prognistisert produksjonsnivå,
18 000 fat i døgnet. Dette var basert på at brønnstrengen under havbunnen var intakt.

Når USAs myndigheter nå mener at utslippet kan være inntil 60 000 fat i døgnet, er det en bekreftelse på at så ikke kan være tilfelle, i hvert fall ikke nå lenger. Det indikerer at ledningen er ødelagt, og at den lekker under havbunnen. Det er en svært alvorlig utvikling som kan eskalere. Kanskje er det det som allerede har skjedd.

Olje som trenger seg ut av ledningen lenger nede og kommer opp på utsida av brønnhodet (evt. i en defekt betongforing mellom ytre og indre rør) vil grave bort grunn og utvide lekkasjen. Slik olje vil også kunne finne seg egne veier gjennom det siste laget av gjørmete havbunn.

"Top kill" innebærer trykkbremsing fra brønnhodet og nedover. Da øker trykket i eventuelle lekkasjer lenger nede, og det vil gjøre vondt verre. Eksperter hevder nå at BP må la oljestrømmen fortsette.

BP har så godt som informasjonsmonopol på hva som skjer på havbunnen rundt brønnen. Ingen andre får lov til å sende miniubåter til åstedet. Derfor er verden, inkludert USAs myndigheter, fortsatt i stor grad henvist til BPs systematiske løgnaktighet.

Så langt jeg har kunnet registrere, har BP bare frigjort bilder av lekkasjen på toppen av sikkerhetsanordningen, der røret gikk opp til plattformen. Jeg har ikke sett bilder fra havbunnen rundt. Kanskje andre har gjort det?

Oppgraderingen av utslippet sammen med ytterst sparsomme bilder av og opplysninger om hva som egentlig foregår på havbunnen skjerper inntrykket av at BP og kanskje også USAs myndigheter holder tilbake informasjon.

Når BPs styreformann Carl-Henric Swanberg f. eks. sier at ingen veit hvor mye olje som lekker ut, er det en ny løgn. BP veit, men det gagner ikke forretningene å fortelle det til resten av verden.

Den amerikanske oljeinsideren Matt Simmons fikk rødt kort da han hevdet at den virkelige lekkasjen befinner seg flere kilometer fra brønnhodet, at oljen som kom ut fra brønnhodet bare var rester fra rørledningen fra havbunnen opp til plattformen, og at atombombe er eneste løsning. Mange lurte på om han hadde røykt sokkene sine.

Det er synd, fordi det tar oppmerksomheten bort fra et par viktige forhold som Simmons har pekt på.

For det første dette med lekkasjens karakter som nevnt ovenfor. Den har svært mye å si både for omfanget av utslippet og mulighetene for å bekjempe det.

En stålkoloss av denne typen sitter som sikkerhetsanordning (BOP) på toppen av brønnhodet. Hvis brønnhodet svekkes tilstrekkelig vil den falle av. Fallet vil sannsynligvis skade brønnhodet ytterligere.

Sikkerhetsanordningen (BOP - blow out preventer) som sviktet er en stor stålkonstruksjon som er festet til brønnhodet på bunnen. Ifølge opplysninger som ikke er bekreftet, skal den ha begynt å helle, og BP skal ha arbeidet med å støtte den opp.

Dette kan tyde på skader på brønnhodet, evt. at slipeeffekten av den løpske brønnstrømmen er i ferd med å svekke metall og betong. Det er de som hevder at hele brønnhodet allerede er blåst bort. Forskningsfartøyet Thomas Jefferson var ikke i stand til å lokalisere det. Det virker merkelig, for da skulle BOPen ha veltet. Og det skulle heller ikke ha kommet olje ut av den, men fra havbunnen.

Dersom det ender med at oljen strømmer ut fritt nærmest fra et gjørmehull i havbunnen, vil oppsamlingen forvanskes ytterligere.

Et annet, kanskje enda alvorligere forhold er at Simmons fnyser av avlastningsbrønnene. Det er to slike brønner som bores, og de skal som siste alternativ stoppe oljen seinest i august. Simmons fastholder at hvis brønnstrengen under havbunnen er ødelagt, vil ikke avlastningsbrønnene kunne virke.

Er disse avlastningsbrønnene den neste løgna som blir avslørt? Er det bare snakk om å føre lokalbefolkningen og verden bak lyset enda et par måneder? Er en president som allerede er like upopulær som George W. Bush var på slutten desperat nok til å kjøpe seg frist på dette viset?

Tida vil vise.

En konservativ konklusjon pr. dato må være at lite er oppnådd i løpet av over to måneder. Hvis utslippet til å begynne med var på 20 000 fat/døgn, og BP i dag samler opp 24 000 av 60 000 fat, har vi en netto ØKNING på 16 000 fat i døgnet.

La oss håpe at ingen er gale nok til å forsøke atombombe.

Om Macondo blir et engangstilfelle? Tvert om. Snarere den første i rekken, etter som energidesperasjonen tvinger oljemafiaen til å ta stadig større sjanser. Obama kommer aldri til å våge å forlenge seksmånedersmoratoriet, og her i Norge har den såkalte "rødgrønne" regjeringa nettopp demonstrert at den ser ingen betenkeligheter ved boring på stadig dypere vann.

Michael Klare har en interessant betenkning om dette på Tomdispatch.com, under tittelen Ekstreme energimareritt type BP i vente.