Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Dansk Peak Oil-debatt
Earth Policy Institute
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Global Research
Life After

NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Generation

Peak Oil

Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch
The Oil Drum

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t

 Tilbake til forsida

 

Tryggheten i et synkende skip

 


 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 13. desember 2011

 

Den norske korporative medieindustriens felles ryggmargs-reflekser i forbindelse med det britiske nei til et enda mer toppstyrt og udemokratisk EU bringer tilbake minner fra to
EU-kamper her hjemme.

En meningsmåling viser at mer enn 6 av 10 briter støtter Cameron i denne beslutningen. Det er visst totalt uinteressant.

Angående selve EU: Ifølge den ferskeste meningsmålingen gjennomført av ICM/Guardian i slutten av oktober ønsker 70 prosent av britene en folkeavstemning om EU - bare 23 prosent er imot. 49 prosent av velgerne sier at de vil stemme nei, 40 prosent sier de vil stemme ja.

I tillegg til å ha klart flertall, er nei-sida også mer overbevist. Av de som vil stemme nei, svarer 49 prosent at de "definitivt" vil gjøre det. Av de som sier ja, vil bare 34 prosent "definitivt" stemme ja.

En folkeavstemning ville i dag ganske sikkert ha fått Britannia ut av EU. Og hadde det vært valg, ville de konservative trolig ha fått en brakseier.

Spiller slikt noen rolle for propagandistene? Overhode ikke. Like lite som at 8 av 10 nordmenn sier nei til norsk EU-medlemskap. Folket er uvitende om sitt eget beste og følgelig umyndiggjort og uten talerett.

NRK drar automatisk i gang plata om farlig utenforskap og isolasjon, mot trygghet og stabilitet i "fellesskapet", om trusselen mot arbeidsplasser og økonomi. Hørt den før? Åjada, om du har levd ei stund.

Fokus rettes mot spillet i det politiske drivhuset. Labour-leder Ed Miliband viser et engasjement, om et slikt uttrykk kan brukes om en snakkende robot, for EU-medlemskap som aldri er blitt et raskt økende antall arbeidsløse og fattige briter til del fra hans side.

Det er lenge siden denne typen "demokrater" har behøvd å bry seg om folket. De er vår tids adel som lever bombesikkert bak sitt maktmonopol.

De sosialdemokratiske toppledernes sanne politiske karakter kommer best til syne i deres holdning til EU og til NATO. 90 milliarder ekstra til nye norske kampfly? Det er noe som Stortinget og det norske folk ikke behøver å få vite noe om.

Folk som opptrer på denne måten har ikke sin lojalitet i Norge. De er kollaboratører for fremmed makt. Mens andre NATO-land for lengst har tatt til fornuft og satt bremsene på, er denne klikken villig til å drive nordmenn ut i fattigdom for å få si stjerne i boka fra Pentagon.

Vi har i tillegg en statsminister som vil bli generalsekretær i FN. Han veit at den rollen går gjennom USA. Det ser ikke ut til å finnes en øvre grense for antall oljemilliarder han er villig til å bruke for å nå sitt mål.

Internasjonalisme? Javisst. Men den må bygge på et helt annet grunnlag enn EUs fire kapitalistiske friheter, som vel de færreste i dag vil kalle en suksessformel.