|
Tryggheten
i et synkende skip

Av Jan Herdal
Publisert 13. desember 2011
Den
norske korporative medieindustriens felles ryggmargs-reflekser i
forbindelse med det britiske nei til et enda mer toppstyrt og
udemokratisk EU bringer tilbake minner fra to
EU-kamper her hjemme.
En meningsmåling viser
at mer enn 6 av 10 briter støtter Cameron i denne beslutningen. Det er
visst totalt uinteressant.
Angående selve EU:
Ifølge den
ferskeste meningsmålingen gjennomført av ICM/Guardian i
slutten av oktober ønsker 70 prosent av britene en folkeavstemning om
EU - bare 23 prosent er imot. 49 prosent av velgerne sier at de vil
stemme nei, 40 prosent sier de vil stemme ja.
I tillegg til å ha
klart flertall, er nei-sida også mer overbevist. Av de som vil stemme
nei, svarer 49 prosent at de "definitivt" vil gjøre det. Av de som
sier ja, vil bare 34 prosent "definitivt" stemme ja.
En folkeavstemning
ville i dag ganske sikkert ha fått Britannia ut av EU. Og hadde det
vært valg, ville de konservative trolig ha fått en brakseier.
Spiller slikt noen
rolle for propagandistene? Overhode ikke. Like lite som at 8 av 10
nordmenn sier nei til norsk EU-medlemskap. Folket er uvitende om sitt
eget beste og følgelig umyndiggjort og uten talerett.
NRK drar automatisk i
gang plata om farlig utenforskap og isolasjon, mot trygghet og
stabilitet i "fellesskapet", om trusselen
mot arbeidsplasser og økonomi. Hørt den før? Åjada, om du har levd ei
stund.
Fokus rettes mot
spillet i det politiske drivhuset. Labour-leder Ed Miliband viser et
engasjement, om et slikt uttrykk kan brukes om en snakkende robot, for
EU-medlemskap som aldri er blitt et raskt økende antall arbeidsløse og
fattige briter til del fra hans side.
Det er lenge siden
denne typen "demokrater" har behøvd å bry seg om folket. De er vår
tids adel som lever bombesikkert bak sitt maktmonopol.
De sosialdemokratiske
toppledernes sanne politiske karakter kommer best til syne i deres
holdning til EU og
til NATO. 90 milliarder ekstra til
nye norske kampfly? Det er noe som Stortinget og det norske folk ikke
behøver å få vite noe om.
Folk som opptrer på
denne måten har ikke sin lojalitet i Norge. De er kollaboratører for
fremmed makt. Mens andre NATO-land for lengst har tatt til fornuft og
satt bremsene på, er denne klikken villig til å drive nordmenn ut i
fattigdom for å få si stjerne i boka fra Pentagon.
Vi har i tillegg en
statsminister som vil bli generalsekretær i FN. Han veit at den rollen
går gjennom USA. Det ser ikke ut til å finnes en øvre grense for
antall oljemilliarder han er villig til å bruke for å nå sitt mål.
Internasjonalisme?
Javisst. Men den må bygge på et helt annet grunnlag enn EUs fire
kapitalistiske friheter, som vel de færreste i dag vil kalle en
suksessformel.
|