Tilbake til forsida

 

 

Internasjonale finansgribber
arbeider i kulissene for
å kunne ta innskyternes
penger ved en ny bankkrise.

 

Tar de sparepengene?


Det er klare tegn i kulissende på at finansmafiaen forbereder å betale neste krise med innskyternes penger, slik vi allerede har sett på Kypros.

 

Av Ellen Brown
Publisert på oljekrisa.no 15. desember 2014

Den 11. desember vedtok Representantenes hus i USAs kongress en lov som tilbakekaller Dodd-Frank-bestemmelsen om at storbankene skal stue unna risikable derivater i datterselskaper. Med dette eksponeres våre sparepenger og pensjoner for massive derivattap.

Lovvedtaket ble bekjempet av senator Elizabeth Warren, men stemningen snudde da Jamie Dimon fra JPMorganChase trådte inn i ringen. Det var kanskje fallet i oljeprisen på 40 pst. som fikk han til å ta affære.

Som finansblogger Michael Snyder påpeker, kan prisfallet trigge derivatutbetalinger som slår de største bankene konkurs. (Snyder: Hvis kvadruppel-boblen av derivater imploderer, hvem skal ta regningen? Vel, hvis de bankene som er "for store til å feile" får det som de vil, blir det du og jeg.)

Hvis G20-medlemmenes nye "bail-in"-regler formaliseres, kan sparere og pensjonister sitte på kroken.

Jeg diskuterer de nye reglene i min siste post her. De er utformet som påbud fra Financial Stability Board (FSB), et ikkevalgt organ av sentrale bankierer og finansminstre med hovedkvarter i Bank for International Settlements i Basel, Sveits. Hvor fikk FSB slik makt fra, og er dets mandat juridisk bindende?

Jeg tok opp slike spørsmål i en artikkel i juni 2009, to måneder etter at FSB ble opprettet, med tittelen Big Brother i Basel: BIS Financial Stability Board undergraver nasjonal suverenitet. De bekymringene jeg der gav uttrykk for ser ut til å være vel begrunnet.

Alarmklokkene gikk i april 2009, da Bank for International Settlements (BIS) ble knyttet til det nye Financial Stability Board (FSB) som ble opprettet av G20-lederne i London. FSB var en utvidelse av forgjengeren Financial Stability Forum (FSF) som ble etablert i 1999  og som bare hadde en rådgivende rolle overfor G7 (finansministre fra de sju største industrilanda). Administrerende direktør for BIS ble styreleder for FSF. Det nye FSB ble utvidet til å omfatte hele G20 (19 nasjoner pluss EU).

G20 var i likhet med G7 opprinnelig etablert utelukkende som et organ for samarbeid og konsultasjoner i saker angående det internasjonale finanssystemet. Det som fikk alarmen til å gå, var at FSB fikk virkelig makt. Det kan påføre medlemmene "forpliktelser". Dette skjedde som hastevedtak i en nødsituasjon uten lovgivende formaliteter.

Begravd på side 83 i et 89-siders dokument med tittel Report on Financial Regulatory Reform anbefaler Obamas administrasjon at FSB styrkes og "institusjonaliserer sitt mandat" for å fremme global finansiell stabilitet. Det høres ut som et verdig mål, men mangelen på detaljer bekymrer. Hva er FSBs mandat, hva består fullmaktene i, og hvem bestemmer?

(Kort utdrag oversatt av oljekrisa.no, les hele artikkelen her.)

Mer om temaet finner du her og her.