|
Canada det neste
Libya?
Farlige planer: En oljerørledning fra Alberta til vestkysten i
British Columbia vil bety at canadisk olje for første gang vil bli
sendt andre steder enn til USA.
Av Jan Herdal
Publisert 15. november 2011
En ny verden: Mens
Russland og Kina
åpner muligheten for fullt medlemskap
for Iran i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og den
internasjonale retorikken begynner å nærme seg kald krig-nivå,
planlegger Canada å selge olje til Asia i stedet for til USA.
Enkelte har allerede begynt å spøke om at Canada kan bli det neste
Libya. Ingen god spøk er uten en kjerne av alvor. Dessverre er ikke
dette så vanvittig som det kan høres ut. Den dagen kan virkelig komme
da USA tar i bruk militære midler for
å sikre seg den canadiske eksportoljen.
Iran er verdens 4. største oljeprodusent, Canada er nr. 7 med en
døgnproduksjon på ca. 3,4 mill. fat væske i september 2011, ifølge
IEAs Oil Market Report.
Canada er videre ett av de få land som har klart å øke sin
oljeproduksjon litt de seinere år, riktig nok takket være dyr, ekstra
forurensende og undermålig syntetisk olje fra tjæresand, der Statoil
er blant storaktørene.
Canada er også en relativt stor oljeeksportør. Dessverre for landet må
all eksport gå til USA, fordi det ikke fins infrastruktur til annet.
Landets eksportrørledninger ender stort sett i Cushing, Oklahoma,
hjemsted for den utdaterte amerikanske referanseoljen WTI (West Texas
Intermediate).
Planer om en ny oljeledning, Keystone XL. for frakt av syntetisk olje
fra tjæresand i Alberta i Canada til Cushing har møtt hard innenlandsk
motstand, fordi den bare vil binde landet ytterligere til et
fallerende USA-marked.
Råoljeprisen i USA har i lengre tid ligget inntil 20 prosent under et
mer internasjonalt prisnivå. Prisgapet har minsket noe i det siste,
men det er fortsatt over 10 prosent mellom amerikansk og f. eks.
europeisk pris.
Den store taperen er Canada. Landets oljeeksport til USA har økt jevnt
og trutt, og Canada er i dag USAs suverent største oljeleverandør med
over
26 prosent av det totale importvolumet.
USA importerer nesten dobbelt så mye olje fra Canada som fra nr. 2 på
lista, Saudi-Arabia. Canada sender et volum tilsvarende mer enn hele
den norske oljeproduksjonen til USA.
Et volum på 850 mill. fat og en "rabatt" på la oss si 120 kroner fatet
skulle tilsvare omlag 100 mrd. norske kroner i årlig tap for canadiske
myndigheter og oljeprodusenter. Et dyrt naboskap og en stadig dyrere
allianse.
Blant taperne er også Statoil.
Statoils tjæresandprosjekt i Leismer, Alberta.
(Foto: Helge Hansen, Statoil)
Prisforholdet kan veksle over tid, men det er liten tvil om at Canada
vil være tjent med et utvidet marked. Nå har følgelig
rørledningsprosjektet
Enbridge Northern Gateway oppstått,
muligens som et alternativ til Keyston XL.
Planen går ut på å bygge en dobbel
rørledning fra Alberta til Canadas vestkyst
i British Columbia, for eksport av syntetisk olje til et stadig
ekspanderende, kjøpekraftig og godt betalende Asia, og import av
kondensat den andre veien.
Sjøl om USA ikke er fullt så ille ute som
Europa, er oljeimporten livsviktig. Den dekker for tida nesten 50
prosent av landets totale oljeforbruk, og øker nå igjen til tross for
krisa.
Kampen om importdråpene hardner så og si
fra dag til dag.
USAs handelsunderskudd er astronomisk.
Det samme er underskuddet på statsbudsjettet, som øker like raskt som
kongressen rekker å heve gjeldstaket. Lite tyder på annet enn at USA
vil fortsette å forvitre, og tape kjøpekraft og internasjonal
konkurranseevne.
Det er langt fram til en eventuell
oljeledning realiseres. Men den dagen USAs økonomi faller fra
hverandre for alvor av oljemangel, storbyene forvandles til dødsfeller
og mennesker begynner å sulte ihjel på gata, tillates Canada neppe
å sende oljen sin andre steder enn til USA.
Statoil er som nevnt blant
storoperatørene i Albertas tjæresand. Statoil opererer også i Mexico-golfen
og i skifergassforekomster på land i USA. Kan det en dag komme dit at
Statoil trues med utestenging fra USA på grunn av en virksomhet i
Canada som "truer USAs energisikkerhet"?
Det skal fortsatt fantasi til å stille
spørsmålet, men ingenting synes lenger umulig.
Imens jamrer Norges nye "forsvars"-minster,
den rutinerte skrivebordsmorderen og USA-lakeien Espen Barth Eide,
over at alle andre NATO-lands militærbudsjetter reduseres, og Norge
med sine 5 mill. innbyggere tar sikte på å bli verdens største
innehaver etter USA av nye F-35 kampfly.
Norge har ikke noe forsvar, vi har en
marionettearmé for USA. Dette er ikke bare tragikomisk. Det er direkte
kriminelt.
|
