Tilbake til forsida

 

 

Politimannen Ahmed Merabet
ble ikke skutt i hodet. Betydningen
av dette faktum er uviss.

 

 

Terroristen bommet


Bare et skudd ble avfyrt, kula slo i fortauet, Merabet er ikke truffet: Den nå sensurerte videoen viser ikke hva myndigheter og medieindustri påstår - at politimannen Ahmed Merabet ble skutt i hodet. Terroristen bommet.

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 14. januar 2015

 

Videoen av politimannen Ahmed Merabet som angivelig ble skutt i hodet utenfor lokalene til Charlie Hebdo under terrorangrepet i Paris har gått viral på nettet, fordi den ubestridelig viser at terroristen bommet.

 

Det må understrekes at konklusjonene som eventuelt kan trekkes av dette er usikre, ulike og ikke nødvendigvis sensasjonelle. Den kritiske, Nasaret-baserte journalisten Jonathan Cook har skrevet en nøktern vurdering.

 

Cook er fullt ut klar over at han stikker hodet i et vepsebol, og risikerer å bli anklaget for å fremme konspirasjonsteorier. Han er også usikker på hvilken betydning videoen har i forhold til den offisielle historien, men klart for han og åpenbart mange andre, i og med videoens spredning på nettet, er at Merabet ikke ble skutt i hodet, slik alle medier hevder.

 

Slik så historien f. eks. ut i VG.

 

Videoen beviser ikke mye mer. Merabet kan ha dødd på stedet. Han kan ha blødd ihjel av sin tidligere skade. Han kan ha dødd av fragmenter fra kula som traff fortauet. Videoen er ikke noe bevis for at Kouachi-brødrene ikke var gjerningsmennene, eller at den som skjøt bommet med overlegg. Kanskje han bare bommet.

 

At videoen er fjernet fra de fleste nettsider er heller ikke bevis for en massiv dekkoperasjon. Felles oppfatning om medieetikk, særlig i kjølvannet av en massakre, kan føre til stilltiende mediekonsensus om at bilder er for støtende til å vises. Flokkmentaliteten er meget sterk på dette området, særlig når det gjelder hendelser i eget nærmiljø.

 

Men: En kule fra en AK-47 avfyrt på kloss hold vil gjøre noe svært dramatisk med et menneskehode, og hvis videoen er virkelig, viser den at det ikke skjedde noe med politimannens hode under eller etter at skuddet ble avfyrt, skriver Cook. Så hvilke mulige forklaringer finner han?

 

En mulighet er at myndighetene lyver om årsaken til politimannens død. Det kan det være flere årsaker til. En henrettelse er f. eks. en "bedre" årsak enn offentlig inkompetanse som fører til at en tjenestemann blør ihjel på fortauet, uten å få hjelp. Slik inkompetanse synes det å være mer enn nok av i denne saken, og kritikk er forventet.

 

Verre for Cook er at de fleste sentrale redaktører i mainstream media har sett videoen. Enten har ingen av dem registrert det problemet som her er påvist, eller så har noen av dem sett det og tidd stille. De har bare gjengitt en offisiell versjon som ikke ser ut til å stemme med foreliggende bevis.

 

Dette er svært bekymringsfullt. For hvis mediene opptrer som etterplaprere av en tvilsom offisiell versjon i en sak av så stor betydning og som vi må anta saumfares grundig - hva gjør de resten av tida?

 

Cooks konklusjon er at nyhetskonsumenter må skape sin egen, kritiske distanse til "nyheter" fordi vi ikke kan forvente at de store mediekanalene gjør det. De står makta altfor nær. Faktum er at de er makta.

 

Offisielle versjoner er pr. definisjon suspekte, fordi makta alltid skjermer seg sjøl. Dette synes å være et godt eksempel, enten det nå måtte vise seg å være relativt harmløst eller noe langt verre.

 

(Kilde til denne artikkelen finner du her.)