"Sannsynligvis vil vi om noen år se med vantro tilbake på situasjonen på Island (i) oktober 2008. Et helt land på konkursens rand, ivaretatt av IMF som om det var et skakkjørt utviklingsland i en annen verdensdel, hjulpet av nordiske naboland som om vi var i en krigssituasjon."

Jeg siterer ikke innledningen på Dagbladets leder tirsdag 28. oktober for å henge ut denne avisa spesielt, men fordi disse linjene er en ganske god oppsummering av den generelle holdningen, i hvert fall offisielt, innen maktapparatet og dets haleheng i mediene, til den aktuelle krisa.

Den er noe atypisk, et snodig avbrudd på "normaltilstanden", som er økonomisk vekst, framgang og utvikling. Politiske ledere innen OECD gir uttrykk for at det trengs nye internasjonale finanspolitiske kjøreregler "for å unngå en gjentakelse i framtida". Som om det verste allerede skulle være over.

For å kunne uttrykke seg slik, og tro på det, er det nødvendig å fornekte minst ett av følgende to grunnleggende forhold:

1. Oljens avgjørende betydning som energikilde og råvare i dagens verden.
2. Den fase den globale oljeproduksjonen har gått inn i, det vil si utflating og etter hvert permanent fall.

Begge deler er dokumentert til det kjedsommelige både på oljekrisa.no og på andre Peak Oil-nettsteder.

- Nå gjelder det å berge systemet, sa en svensk økonomijournalist på tv nylig. Det
er nok hva det handler om for samfunnets støtter nettopp nå, enten de sitter i finansdepartementene, i bankstyrene, eller de skriver ledere i Dagbladet.

Gjengs talemåte er at det er tilliten som svikter, og som nå må gjenopprettes. Det hele reduseres til psykologi. De få som fortsatt måtte være i stand til å legge sammen to og to, skjønner da raskt at de gigantiske "hjelpepakkene" bare er luft og bedrag, et spill for galleriet ment for å gjenopprette tillit, og intet annet.

Ingen ting er over. Det har knapt nok begynt.

I bytte for et lån fra IMF på flere milliarder kroner har den islandske sentralbanken måttet skru opp styringsrenta til 18 pst. Ingen vanlig lønnstaker kan betale slike renter. Dette er kaos og sammenbrudd i sin begynnende fase.

"Som om det var et skakkjørt uland".

Island er i ferd med å bli et uland, godt hjulpet på vegen av Det internasjonale pengefondet, som skaper fattigdom og ikke utvikling. Det er ei lekse som hvert eneste land som har vært i dette fondets klør har fått lære av bitter erfaring. Og - det er en sannhet de vestlige medier systematisk har forskånet sine lands innbyggere for, fordi den ikke har passet inn i deres ideologiske kram.

På Island kandiderer statsminister Geir Haarde sammen med sentralbanksjefen til å bli de første gangsterne som kan bli blir trukket til ansvar for sine forbrytelser. De andre rottene har hatt vett til å stikke av, bl. a. hit til lands.

Her har de som ventet funnet ei trygg havn for seg sjøl og tjuvegodset sitt, som i enkelte tilfeller kan oppgå til 80 millioner kroner, ifølge en professor-kronikk i Dagbladet.

Ungarn er innvilget et enda mer gigantisk lån fra IMF, på over 100 mrd. kroner. Ukraina står for tur, trolig sammen med de baltiske statene.

Afrikas økonomiske situasjon og sosiale kaos er på veg til Europa, og det vil bli orkestert og administrert  av de brutale internasjonale kapitalistiske institusjonene "vesten" tradisjonelt har brukt til å undertrykke og suge ut andre.

EU består stort sett av uland. Innbyggerne har bare ikke skjønt det ennå. Jeg gjentar gjerne et spørsmål som tidligere er stilt på dette nettstedet:

Når kommer massesulten igjen til Europa?