Deepwater Horizon var en av
verdens mest avanserte oljerigger. Vår tids teknologiske vidunder.
Den var sertifisert for havdyp på nesten 2 500 meter, og satte nylig
verdensrekord med en brønn på 10 000 meter under havbunnen.
Riggen boret de dype, vanskelige og
risikable brønnene i Mexico-golfen, og overlot så produksjonen til
andre installasjoner. Den var et produkt av oljetoppen, og
navnet indikerte at den befant seg i teknologiens grenseland.
Oljeselskapene må stadig lengre ut og dypere ned for å finne olje.
Dermed øker også risikoen.
Det katastrofale OMFANGET av den
ukontrollerte utblåsningen 80 kilometer utenfor kysten av Louisiana
er også et resultat av denne utviklinga. Utblåsningen befinner seg
1500 meter under havflaten. Bare dybden gjør den ekstra vanskelig å
stoppe.
Videre er trykket på slike dybder
enormt. Desto verre var det at brønnen praktisk talt var ferdigboret.
Et fiks ferdig drensrør til jordas indre. Om lekkasjen ikke stoppes,
vil brønnen pumpe ut store mengder olje i årevis, sjøl om det høye
initialtrykket kommer til å synke raskt.
Det skal noe til for å holde igjen når
væske kommer i bevegelse under slikt trykk. Eventuelle svakheter i
kappebergarten kan bli katastrofale. Ifølge myndighetene i USA kan
oljen ha sprengt flere åpninger utenom selve borehullet. Det kan
mangedoble utslippet på kort sikt.
Eksperter sier i dag at det kan ta
måneder å stoppe den løpske brønnen, om det lar seg gjøre i det hele
tatt.
BP arbeider imidlertid med å plassere
en gigantisk "klokke" over brønnhodet for å prøve å få midlertidig
kontroll med oljen. Det sies at dette kan skje innen 6-8 dager. Som
varig løsning må det likevel bores en avlastningsbrønn. Det vil ta
flere måneder.
Det er ikke bare i
Mexico-golfen at det bores på stadig større havdyp og stadig lengre
under havbunnen. Samme utvikling er i gang utenfor kystene av Brasil
og Angola.
Obama hevet nylig moratoriet på
dypvannsboring i den østlige delen av golfen. Moratoriet er
midlertidig gjeninnført i kjølvannet av katastrofen, men for hvor
lenge? Verken USAs eller verdens oljetørst avtar. Tvertimot. Det
fremste omforente globale mål er ny økonomisk vekst. Det lar seg
ikke gjøre uten mer olje.
I
USA er det innført lover som pålegger selskapene et
stort økonomisk ansvar når det går
galt. BP-aksjen sank 13 prosent straks omfanget av katastrofen
begynte å bli klart.
Statoil
er iIfølge eget utsagn gjennom sitt datterselskap i Houston med over
400 lisenser blant de største aktørene på dypt vann i Mexico-golfen.
Også de skryter av sin avanserte teknologi på området.
Skjønner vi litt bedre nå at dette er
økonomiske høyrisikoprosjekter? Forstår Statoil hvilken risiko
selskapet tar? De disponerer 400 muligheter for en ukontrollert
utblåsning i Mexico-golfen, og en eneste kan bety økonomisk ruin.
Hvor store er de forekomstene det
arbeides med? Det kan trygt fastslås at estimatene også her blåses
opp hinsides fornuft av oljeselskapene for å skaffe "investorer".
Deepwater Horizon boret også på BPs
naboprosjekt
Thunder Horse, der en
produksjonsrigg holdt på å velte og synke under en orkan i 2005.
Thunder Horse har vært mye hypet, og brukt som eksempel på at
gigantfeltenes tid ikke er over.
BP har offisielt anslått at Thunder
Horse kan inneholde inntil en milliard fat utvinnbar olje fordelt på
to felt 8000-9000 meter under havbunnen, den igjen 2000 meter under
havflaten. Trykket er på 1200 bar (til sammenligning er trykket i et
bildekk vanligvis på pluss/minus 2 bar) og temperaturen 135 grader
Celsius.
Hvor mye er en
milliard fat? Mindre enn du tror. Det dekker verdens oljeforbruk i
ca. 12 dager. Det er i overkant av en årsproduksjon råolje på
norsk sokkel, eller under en tredjepart av Statfjord, det største
feltet som er oppdaget på sokkelen, og som nå er praktiskt talt tømt.
Etter
de siste rapporter å dømme holder
ikke Thunder Horse på langt nær hva som er lovet. Produksjonen
startet i hovedfeltet i mai 2008 og var rampet opp til topp i januar
året etter. Da startet produksjon også i nordfeltet.
Thunder Horse nådde aldri de 250 000
fat/døgn som BP lovet. Fra en kortvarig topp på 230 000 fat i mars/april
2009 har de to felta samlet sunket til 170 000 fat/døgn allerede i
januar i år.
Det er en fallrate på 25 prosent på
tre kvart år.