Tilbake til forsida

 

 

Tung symbolikk: Novorossias
folkehær heiste det røde flagg over
krigsminnesmerket Saur Mogila.

 

Kiev kan glemme Donbas


Novorossias folkehær heiser det røde flagg over det gjenerobra krigsminnesmerket Saur Mogila i Donetsk fylke ved grensa mot Russland, rasert av Kievs fascister.

 

Av Jan Herdal
Publisert 17. september 2014

Kiev-juntaen kan glemme både Krim og Donbas. Etter å ha vært utsatt for måneder av grusom terror mot sivilbefolkningen, klør opprørerne i Luhansk og Donetsk i fingrene etter å kaste okkupantene helt ut av sitt territorium. De har folket med seg, og kanskje også den nødvendige militære kapasiteten.

Det er en terror som i den grad den i det hele tatt har vært nevnt i vestlig presse, har vært uten avsender. Eller så har f. eks. NRK Dagsrevyen forsynt sine seere med uttalelser fra juntaens militære talerør som påstår at opprørerne har bombet sine egne byer! Denne svarte propagandaen er så urimelig at tenkende mennesker bare kan trekke på skuldrene av den.

Situasjonen i Luhansk er spesielt ille. Byen mangler både mat, vann og strøm etter måneder med nådeløs innringing og beskytning av juntaen. Russland er det eneste landet som har sendt inn humanitær hjelp, en hjelp som er blitt forsøkt forhindret både av vest og av Kiev. Dette er ikke bare ynkelig. Det er slik du taper kontrollen over narrativet. For godt.

Det er fantastisk at Washingtons propagandamaskin prøver å få en hel vestlig verden til å tro at fascister kan bli oppfattet som frigjørere i en befolkning som ofret millioner av liv i kampen mot fascismen bare for et par generasjoner siden.

Folkerepublikkene Donetsk og Luhansk holder på å danne felles militærstyrker. De to tidligere ukrainske regionene går allerede under betegnelsen Novorossia. Sannsynligvis vil de bli en felles republikk, og på lengre sikt er målet tilslutning til Russland. De fører en like rettferdig forsvarskamp mot aggressive angripere som Sovjetunionen gjorde under 2. verdenskrig.

Lederne krever hele territoriet til to regionene, ikke bare de delene de kontrollerer nå, under en vaklevoren våpenhvile. De krever også full uavhengighet av Kiev, og vil ikke godta noen som helst form for status som del av Ukraina. Slike krav må det settes makt bak. Har de den?

På bakken er realiteten den at opprørernes siste storoffensiv ikke bare svidde rævva av diverse vestlige terrorister av prinsipielt samme merke som de som i Midtøsten selger seg som "muslimske fundamentalister", og der den mest aktuelle forkortelsen for tida er IS (Pentagon bytter akronymer når det er formålstjenlig. Al-Qaida synes å ha utspilt sin rolle i øyeblikket).

Opprørernes offensiv mer eller mindre utslettet regulære ukrainske avdelinger også. Det katastrofale nederlaget ligger utspredt i diverse videoer på YouTube. Styrken og effektiviteten i angrepet som ble utført av velorganiserte og koordinerte militære avdelinger med tunge og avanserte våpen sjokkerte ikke bare Kiev, men garantert også Pentagon og NATOs hovedkvarter i Brussel.

En tankestellare, heter det på svensk.

Novorossias folkehær heiste sovjetflagget (hva dama i begynnelsen av videoen egentlig har der å gjøre er vanskelig å skjønne, får vel sette det på kontoen for ungdommelig dumhet) over det gjenerobra krigsminnesmerket Saur Mogila i Donetsk region nær den russiske grensa, og ledelsen for Folkerepublikken Donetsk utropte gjenoppbyggingen av monumentet som var systematisk rasert av fascistene til en topprioritert oppgave. Slikt er tung symbolikk, og blodig politisk virkelighet for alle de millioner av russere som mistet foreldre og besteforeldre i Den store fedrelandskrigen.

I Dagbladet har fascistmedløperen Morten Strand lært seg ordet "fryst konflikt", og mener det er hva Russland tar sikte på både når det gjelder Øst-Ukraina, Krim, Abkhasia og Sør-Ossetia. Det er vel snarere USAs og NATO-medløpernes mål han her kommer i skade for å speilvende.

For Russland er ikke de tre sistnevnte noen konflikt i det hele tatt. Saken er avgjort, og avsluttet. Krim er en del av Russland, Abkhasia og Sør-Ossetia er egne republikker med nære, vennskapelige bånd og et godt samarbeid med Russland. Donbas blir egen republikk. Frosset konflikt er NATO-perspektivet.

Russland er ikke Afghanistan eller Libya.

Mannskapet på NATO-fartøyene i Svartehavet får med jevne mellomrom fønet håret av topp moderne russiske kampfly. De benytter samtidig anledningen til å vise fram en heller tankevekkende bestykning under vingene, som for anledningen trolig består av verdens mest avanserte luft-til-sjø-roboter. Samtidig melder Ria Novosti at en splitter ny stealth-ubåt er i ferd med å slutte seg til den russiske Svartehavsflåten.

Dette kan gå til helvete før vi aner det. La oss håpe det fins såpass vett i NATO-hovedkvarteret i Brussel at de trekker lankene til seg og roer ned nå, før det er for seint.