Tilbake til forsida

 

 

Enhver sjølerklært venstreorientert
som havner i seng med USA og
Nato bør tenke seg nøye om.

 

Hvorfor støtte Russland?


USA/Israels uerklærte krig mot Syria har rasert landet og sendt halvparten av befolkninga på flukt. Nato-venstre er med på laget.

 

Av Jan Herdal
Publisert  20. februar 2015

Etter demonteringen av Sovjetunionen i 1991 utviklet Russland seg til en kapitalistisk stat. Landet er i dag et etablert klassesamfunn, med søkkrike oligarker som lever sitt overklasseliv ved å tilrane seg folkets eiendom. Så hvorfor bør venstreorienterte støtte Russland?

Eric Draitser, New York-basert uavhengig geopolitisk analytiker, grunnlegger av Stopimperialism.org og spaltist i Russia Today lister opp fem gode grunner i en lengre artikkel på New Eastern Outlook. Artikkelen er meget lesverdig i sin helhet. Draitser avkler skånselløst vestens offisiøse, ofte statsstøtta, liksom-venstre, som i praksis fungerer som USA-imperialismens propagandister.

USA og Nato: For det første bør enhver sjølerklært venstreorientert som havner i seng med USA og Nato i spørsmål om utenrikspolitikk, krig og fred tenke seg grundig om. Russland har i stadig sterkere grad motsatt seg Imperiet de seinere år. Når det gjelder Syria er Russland, med Kina på laget, ledende global motmakt mot USA/Nato/Iraels agenda som har ødelagt livet for hundretusener av uskyldige mennesker. I Ukraina har Russland trukket opp en rød linje og effektivt satt en stopper for Natos marsj mot øst.

BRICS, SCO og multipolaritet: Sammen med Kina er Russland drivende kraft bak ikkevestlige  internasjonale fora av typen BRICS, Shanghai Cooperation Organisation, Eurasias Økonomiske Union m.v. Disse plattformene har et viktig fellestrekk - de er ikke dominert av USA, og utfordrer og motvirker dermed USAs globale hegemoni.

Sjokkterapi og katastrofekapitalisme: Det internasjonale pengefondets "sjokkterapi" og "katastrofekapitalisme" er grunnleggende deler av hva som er blitt kjent som "the Washington Consensus". Få land er blitt verre rammet av dette enn Russland etter Sovjetunionens demontering, noe mange "venstreorienterte" har valgt å rasjonalisere bort.

De har også valgt å se bort fra at Putin har renasjonalisert visse sentrale områder av økonomien, har fått fart på produksjonen, flerdoblet levestandarden for folk flest, forbedret infrastrukturen, helsevesenet m.v. Dette er ingen bagateller, og er medvirkende forklaring på Putins popularitet i befolkninga.

Verdenskrigen, Holocaust og historien: I kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd har mange høyreekstreme, reaksjonære og ofte fascistiske strømninger kommet til overflata i det som før var sovjetisk interessesfære, ikke minst i Ukraina. Disse er drevet av antikommunistisk hat. De søker ikke sannhet, men vil omskrive historien og plassere sine fascistiske forløpere i helterollen. Både i Baltikum og i Ukraina reises det monumenter over utøvere av historiens verste folkemord. Deres historieomskriving støttes av USA og EU.

Det er Russland som protesterer mot forfalskningen. De fastholder at det var deres store fedrelandskrig som med store offer reddet Europa og millioner av jøder fra utryddelsen. Det kolliderer med vestlig russofobi og skaper en kognitiv disonnans som blir stadig mer markant i våre dager.

Imperialismens offer: Russland er, sammen med Kina, i økende grad blitt støttespiller for USA-imperialismens offer - Syria, Iran, Folkerepublikken Korea, Venezuela, Bolivia, Nicaragua, Ekvador. På mange måter framstår dagens Russland som klok av skade etter å ha blitt lurt av vesten i FN til ikke å legge ned veto mot en resolusjon som USA straks utnyttet til bombing av og regimeskifte i Libya.

Det er bra for verden om Russlands ledere er blitt seg bevisst sin globale betydning. Forhåpentligvis vil også en del av den såkalte venstresida komme til samme konklusjon. De andre får slutte å kalle seg antiimperialister og heller innrømme at de utgjør imperiets venstreflanke.

(Oversatt, sterkt forkortet og bearbeidet av oljekrisa.no. Original artikkel, som anbefales lest, her)