Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

Utbyggingen
av vindkraft er en historisk
rasering
av norsk natur.

 

 

 

Blir aldri lønnsomt  

 Vindturbinene på Fosen er 145 meter høge inkludert rotor. Oslo rådhus er til sammenlikning 66 meter.

 

 

 

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
19. mars 2018

 

Skjønner vi egentlig hva vi på kommando fra EU er i ferd med å gjøre med norsk natur? En vindturbin på Fosen, Norges hittil største vindkraftprosjekt, rager 145 meter over bakken inkludert rotor. Oslo rådhus er til sammenlikning under halvparten, 66 meter.

Slik kommer Storheia vindpark med 80 turbiner, internveger og kraftkabler til å rasere et stort område i Åfjord og Bjugn kommuner. Belønning: Norsk kraftproduksjon øker med 0,7 prosent. (Ill. Fosen Vind)

En moderne vindturbin er et gigantisk byggverk. Likevel gir en turbin i Fosen-prosjektet bare 3,4 Mw strøm, som er omtrent 0,3 prosent av hva vårt største vannkraftverk, Kvilldal i Suldal kommune i Rogaland, leverer. I alt seks vindparker skal stå ferdig i området innen 2020.

Inkludert Snillfjord og Hitra skal det utplasseres 278 stykker av disse kjempene i norsk natur. De kommer til å være påtrengende synlige i landskapet, fra Hitra og Snilldal i sør til Roan i nord. I tillegg skal bygges over 240 km adkomst- og internveger, og kraftledninger for å få vindturbinene på nettet.


Slik ser det ut i naturen der én vindturbin skal reises (foto: Fosen Vind). Roan er den første parken som bygges ut. De i alt 71 turbinene der er ventet å gi en samlet strømproduksjon på 900 Gwh. Det utgjør ca. 0,6 pst, av norsk vannkraftproduksjon i fjor, og er under en tredjepart av Kvilldals årsproduksjon.

Alle seks vindparkene får en samlet effekt på 1000 Mw. Kvilldal har aleine over 1200 mw, er stabil kraft, og har dessuten langt større kapasitetsutnyttelse.

Det har vært høyst sparsommelig med totale kostnadsoverslag for prosjektet. Journalist Stein Lorentzen i NRK regnet på saken i 2015. Prisanslaget var allerede da på 12 milliarder kroner. I tillegg må Statkraft bygge ut nye kraftlinjer for 7,5 mrd. kroner.

Veidekke er tildelt kontraktene på anleggsarbeidet. Bare for Storheia er prislappen 400 mill. kroner. Det inkluderer turbinfundamenter, oppstillingsplasser for montasje-kraner, 60 kilometer internveger, kabelgrøft, optiske fiberkabler, høgspenningskabler, transformatorstasjon, transformatorceller og servicebygg. Det dyreste, selve vindturbinen, står igjen. Et monster av stål, spesiallegeringer og høgteknologi.

Det er innlysende at vindkraft aldri vil kunne bli konkurransedyktig i forhold til norsk vannkraft, uansett hva kraftlobbyen måtte påstå.

Som Lorentzen skriver: "Ingen kan tjene penger på vindkraft i Norge i seg selv, fordi kraftprisen er langt under produksjonskostnadene. Likevel kan subsidier fra forbrukerne gjennom grønne sertifikater redde økonomien i hvert prosjekt."

Bare hittil har norske strømkunder betalt 6,2 milliarder kroner for vindkraftutbygging, det meste i Sverige. Og det som er bygget er småtteri i forhold til foreliggende planer.

Det er allerede gitt konsesjon til å bygge ut vindkraft tilsvarende 6 500 Mw i Norge, dvs. mer enn seks ganger Fosen. Og det er seks ganger så mye som allerede var utbygget i 2017. Alt sammen fordi norske politikere og byråkrater vil at Norge skal bli Europas "grønne batteri".

Igjen: Fatter vi hva vi driver med?

 

Følg oljekrisa på Facebook