Kraftig redusert boreeffektivitet
(1/1-08) - Boreeffektiviteten på norsk
sokkel er kraftig redusert de siste årene, sier Morten Mauritzen,
direktør for ExxonMobils partneropererte felt, i et intervju i Norsk
Sokkel nr. 3 2007.
Av Jan Herdal
Det ble brukt over 50 prosent mer tid enn
planlagt på de 17 brønnene som ExxonMobil deltok i på norsk sokkel i
første halvdel av 2007. Sagt på en annen måte - det ble brukt 6,8
rigger i stedet for som planlagt 4,4. Produksjonstapet fra de 8-10
forsinkede brønnene er anslått til ca. 100 000 fat standard
oljeekvivalenter (soe) pr. døgn.
Brønnene er blitt mer kompliserte enn de var
for bare få år siden. De er lengre, dypere og bores ofte under høyt
trykk og temperatur. I tillegg bores det mer i modne felt. Der gir mer
ustabile reservoarforhold problemer.
Mauritzen stiller spørsmål om man ved boring av
flergrensbrønner er flinke nok til "å foreta avveininger mellom
brønnenes kompleksitet og forventede tilleggsressurser". Den tekniske
risikoforståelsen mener han er blitt dårligere, samtidig som
teknologien ofte er utnyttet til det ytterste.
Det er egentlig termodynamikkens lover, uttrykt
i oljeterminologi, som gjenspeiles i dette intervjuet i Norsk Sokkel.
Verdens gjenværende oljeressurser blir stadig vanskeligere
tilgjengelige. Det blir gradvis dyrere, og mer energikrevende, å
utvinne dem, og utvinningsnivået faller nesten uansett hvor store
ressurser som pøses inn.
Følgende mail fra "Anders", der han siterer en
tidligere BP-sjef, berører egentlig samme tema. Vel kan oljeselskaper
og myndigheter dokumentere økt utvinningsgrad i de enkelte felt, men
et sted går grensa der vinninga begynner å gå opp i spinninga:
Fornuftig ressursbruk på norsk sokkel?
Dette
sitatet fra BPs tidligere Cheif Petroleum
Engineer Jeremy Gilbert er interessant;
"Reserves growth is
often claimed to be the result of technological advance, but Gilbert
argues that new technology is usually deployed to deal with
unforeseen problems, and that productivity gains tend to be
cancelled out by the worsening quality of the reservoirs being
exploited. Gilbert cites Forties in the North Sea and Prudhoe Bay in
Alaska as two fields where the application of large amounts of
technology had little lasting effect on production decline rates."
Dette
setter et stort spørsmålstegn ved ressursbruken på norsk sokkel.
For å si det litt banalt; når man
først har funnet et oljefelt hva med å bare stikke noen rør i bakken
og la det sive ut i sitt eget tempo? Så får det heller ta den tiden
det tar.
Det ser jo ut til at teknologi
for det meste bidrar til å løse uforutsette problemer (og intet
annet), så hvorfor ikke gjøre produksjonen enklest mulig? Skulle tro
at det minket sjansen for uforutsette problemer.
Poenget her er fornuftig
ressursbruk av statens midler. Nå er det jo
en gang slik at oljeselskapene som driver på norsk sokkel får
trukket fra sine utgifter før de skatter til staten. Når det er
snakk om så store verdier (fra fellesskapet) så kunne man (politikerne)
i det minste kreve noen slags dokumentasjon av
at teknologi-
investeringer gir merverdier tilbake i statskassa. Når bevisene i
sier det motsatte burde man kanskje heller ikke kunne kreve fradrag
for akkurat den delen?
Anders
|
