Godt hjulpet av NRK Dagsrevyen mandag 2. januar maner analysefirmaet ECON fram den reineste Klondyke-stemning i nord, på bakgrunn av antatte petroleumsressurser i de norske nordområdene.
Av Jan Herdal
Ja, så fantastisk er det hele at Norge kan bli "snudd på hodet", slik at Østlandet blir utkantstrøk med distriktsproblemer, mens Finnmark blir landets nye pressområde med en sann overflod av tilstrømmende mennesker, arbeidsplasser og kapital.
Jo villere, desto bedre. Det fins visst ikke det PR-stunt Dagsrevyens oljemedarbeider Olav Gran-Olsson ikke er villig til å selge.
Framstillingen ble så skjev at til og med Dagsrevyen dagen etter, tirsdag 3. januar, måtte ta seg litt inn ved å presentere den gamle, velkjente SINTEF-rapporten som viser at store deler av Barentshavet meget vel kan være tomt for petroleum. Ressursene har mange steder ligget så grunt at de med stor sannsynlighet har lekket ut i løpet av de mange årtusenene som har gått siden de ble dannet.
Det var denne rapporten som dannet beslutningsgrunnlaget da tre av verdens største oljeselskaper rett og slett lot være å søke konsesjoner i området. De fant risikoen for høy. Og begynnelsen er jo ikke akkurat til å hoppe i taket over. I Barentshavet er det allerede boret 60 hull, og det i de mest lovende områdene - praktisk talt uten resultater.
Snøhvit er bygget ut ved hjelp av store skattelettelser, og feltet med det sterkt misvisende navnet Goliat (myggen hadde passet bedre), som i disse dager hausses opp hvor hva det er verdt og mer til, kan inneholde alt fra 20 til 40 dagsproduksjoner på norsk sokkel - om det i det hele tatt lar seg bygge ut. Det er alt til nå.
Også det siste tiårets erfaringer med letevirksomhet på sokkelen burde mane til nøkternhet. Skal vi ta utgangspunkt i forventningene på forhånd, har letevirksomheten på norsk sokkel stort sett vært en sammenhengende, katastrofal nedtur de siste 10-12 år. Funnene som er gjort, er bagatellmessige i forhold til utvinningstakten.
Av Oljedirektoratets graf under framgår at det siden 1997 bare har vært netto reserveøkning av olje i ett år siden 1997, nemlig i år 2000. I alle øvrige år i dette tidsrommet har reservene blitt tappet ned, til dels svært mye, eller som Oljedirektoratet sjøl uttrykker det:
"Den høye oljeproduksjonen kombinert med at de feltene som bygges ut er mindre enn før, og at det er færre prosjekt for økt utvinning, har resultert i en betydelig reduksjon av de gjenværende reservene de senere årene." (Ressursrapporten 2005)
Av denne grafen fra Oljedirektoratet framgår at det i stor grad var netto tilvekst i norske oljereserver fram til 1997. Deretter har det gått bratt nedover.
Nesten enda tydeligere blir situasjonen når vi ser på Oljedirektoratets graf under. Utbygging av nye selvstendige funn påvist i perioden 1995-2004 (gul kolonne helt til høyre) er nærmest bagatellmessig. Det utgjør bare 10 prosent av "ny" norsk olje fra nå av. Nesten all "ny" olje vil måtte komme fra økt utvinning i eksisterende felt, eller gjennom utbygging av selvstendige funn fra før 1995 - altså for 11 år siden. Og husk - det tappes fortsatt 2,6 millioner fat olje i døgnet fra sokkelen. Med en slik uttappingstakt går det fort unna nå.
Ikke dermed sagt at det ikke kan finnes petroleum i den norske delen av Barentshavet. Det kan til og med være betydelige mengder. Poenget er at foreløpig er det ingen som veit. Samtlige fugler befinner seg i skrivende stund på taket, og ikke i hånda. Og da kan det være fornuftig å holde hodet kaldt inntil det er noe mer håndfast å bygge på.
Hva så om det finnes utvinnbare ressurser i nord? Visst kan det være positivt for landsdelen, kanskje mest i utbyggingsfasen, men den går over, og det skal nok mer enn et par gassfelt til for å snu utviklingen i Finnmark.
Snøhvitfeltet er blitt det beste eksemplet på det. Visst har det vært bra for Hammerfest, men noen kilometer utenfor bygrensa er virkningen så godt som null. En politisk mekanisme for fordeling av eventuelle oljegevinster vil derfor være høyst nødvendig om det skal sikre landsdelen som helhet en positiv utvikling.
Oljedirektoratets prognoser for framtidig utvinning på norsk sokkel bygger på at 25 prosent av vår uoppdagede olje og 30 prosent av gassen befinner seg i Barentshavet. Ut fra boreerfaringene hittil framstår dette som en stadig dristigere, kvalifisert gjetning. Det og ingenting annet er status. I dag.
© Tekst: Jan Herdal