Tilbake til forsida

 

 

Oljeselskapenes inntekter fra olje-
og gassvirksomheten økte med 59 mrd.
dollar fra 2012 til og med første kvartal 2014,
men i samme periode økte gjelda med
mer enn det dobbelte, 136 mrd. dollar.

 

Mot sammenbruddet


Slik bygges ei boble: Oljeselskapene bruker vanvittig mye mer penger enn de tjener på salg av olje og gass. (Graf: EIA)

 

Av Jan Herdal
Publisert 12. august 2014

Intelligente skribenter som Richard Heinberg og Wolf Richter har en velsignet evne til å grave fram vesentligheter. Begge har nå merket seg en fersk rapport på hjemmesiden til USAs energidepartements statistikkontor EIA. Den representerer et sjeldent anfall av nøkternhet i en ellers propagandatung etat.

Et sammendrag på norsk er forsvarlig, ikke minst siden de oppkjøpte mediene her til lands fortsatt unisont framstiller USAs skifergassaktivitet som århundrets økonomiske suksess og redningen fra den globale energikrisa. Det gjelder i særlig grad den til enhver tid reelt eksisterende fascismens norske hovedorgan, Aftenposten. Heil Adolf fra 1930 til 1945 - heil USA, NATO og EU siden da.

Ifølge EIA hadde 127 ledende olje- og gasselskap en total inntekt fra operasjoner (dvs. fra selve olje- og gassvirksomheten) på 568 mrd. dollar i driftsåret som ble avsluttet 31. mars 2014. Utgiftene var på 677 mrd. dollar, nesten 110 mrd. dollar eller 700 mrd. kroner høyere.

Gapet ble fylt av en netto gjeldsøkning på 106 mrd. dollar og salg av verdier for 73 mrd. dollar, noe som førte til en "bedret" kontantbalanse. Det årlige gapet mellom inntekter fra olje- og gassvirksomheten og selskapenes utgifter har økt fra 18 mrd. dollar i 2010 til 100-120 mrd. dollar de siste tre åra, skriver EIA.


Inntekta fra selve virksomheten har økt noe i 1. kvartal 2014, men oljeselskapene er fortsatt
avhengige av massiv gjeldsoppbygging og salg av eiendeler. (Graf: EIA)

 

Ifølge EIAs tall økte selskapenes inntekter fra olje- og gassvirksomheten med 59 mrd. dollar fra 2012 til og med første kvartal 2014, men i samme periode økte gjelda med mer enn det dobbelte, 136 mrd. dollar. Inntil midten av 2011 hadde selskapene netto inntekt av salg av egne aksjer. Siden da har deres tilbakekjøp av egne aksjer oversteget salget, slik at selskapene nå har netto utgifter på kjøp og salg av egne aksjer.

Kjøpe seg sjøl? Det gjør man for å holde aksjekursen kunstig oppe i ei tid da andre kjøpere er mangelvare. Wolf Richter nevner ellers en Bloomberg-analyse av 61 selskaper som utvinner skifergass og tight oil. Deres gjeld ble nesten doblet i løpet av fire år, mens inntektene bare økte med 5-6 prosent.

Verdiene som selges består av borerettigheter og olje/gass-felt under utvikling eller i drift. Pyramidespillet kan pågå så lenge det fins nok idioter som tror at det fortsatt er mulig å tjene penger på virksomheten. Så braker det sammen.

Mellom tommel og pekefinger bør altså dagens oljepris være på ca. 130 dollar fatet for at virksomheten skal gå i balanse, men alle veit hva det vil gjøre med verdensøkonomien.

USAs sentralbank har i realiteten gitt oljeselskapene frie kredittlinjer siden 2008. Så hvor er Verdens handelsorganisasjon? Dette vedvarende subsidieregnet må overgå alt av hva som tidligere har skjedd i historien, men ingen snakker om katastrofale klimaendringer i denne forbindelsen.

Tim Morgan beskriver i det britiske konservative regjeringspartiets husorgan, The Telegraph, skifergass som vår tids dotcom-boble. Det skjer samtidig som en stadig mer desperat britisk regjering åpner omtrent halve Englands landterritorium for fracking.

Et sammenbrudd i olje- og gassvirksomheten er selvfølgelig langt mer alvorlig enn en dotcom-misère. Nå handler det om livsviktig energi som får verden til å gå rundt. Det handler om det fundamentale, som matproduksjon, transport og kraftverk.

EIA hadde ikke vært EIA som de ikke forsøkte å bagatellisere klare fakta: - Økt gjeld trenger ikke nødvendigvis å være en negativ faktor, skriver de. Nei, ikke hvis det fins framtidige muligheter for å tjene den inn igjen. Det gjør det ikke her. Dette kan bare ende med sammenbrudd.

USAs monopolkapital har av egeninteresse kontinuerlig drevet spredte småkriger over hele kloden i generasjoner. Mye tyder på at dette ikke lenger er nok, og at den nå igjen forbereder en skikkelig stor, global krig. For framtidas historikere kan Kiev få samme symbolverdi som Sarajevo fikk for 1. verdenskrig. Om det fins noen til å skrive historien etterpå, da.

I Stortinget later alle de små, fjernstyrte og nytalende robotene til å tro at det handler om menneskerettigheter og homofobi i Moskva. Hvordan hadde egentlig transene det i tante Sofies Kardemomme by? Om det tier historien.