Tilbake til forsiden

 

Jasså, du tror noen
TWh strøm fra eller
til spiller noen rolle?

 

Norsk energieksport synker

Virkeligheten er ikke kompatibel med de grønne vyene, sjøl om vi ser 20 år
framover i tida. Global vekst i bruk av lagerenergi har hittil vært det
mangedobbelte av veksten i "fornybart".

 

 

Av Jan Herdal
Publisert
22. januar 2016

Vi liker å tenke på at Norge er blant de land i verden som har høyest andel vannkraft. Det er mindre fokus på at vi likevel bruker 220 000 fat olje i døgnet, eller 80 millioner fat årlig.

Det er bare en åttendedel av råoljen som utvinnes på sokkelen, men likevel en tredel av totalt energiforbruk i Norge. Pr. capita er vi omtrent på 20. plass i verden i oljeforbruk, godt over alle våre nordiske naboland.

Verdens oljeforbruk er for tida på 92 millioner fat i døgnet, opp med 5 millioner fat i løpet av de tre siste år. Bare økningen i oljeforbruket overgår mange ganger hva som er bygget ut av vind- og solkraft i verden i samme periode. Til sammen står olje, gass og kull - lagerenergi etter tidligere tiders fotosyntese - for 90 prosent av verdens totale energiforbruk, og andelen økte i 2014.

Enkle realiteter viser at virkeligheten er sterkt i strid med all grønn hype som tyter ut av politikere og medier. Olje er fortsatt verdens viktigste energikilde og råvare, og kommer til å forbli det så lenge det er fysisk mulig. En politisk bevisst "utfasing" av lagerenergi vil bli den største katastrofen i menneskehetens historie, og vil ikke kunne gjennomføres under demokratiske forhold.

Norsk energidebatt preges ofte av villedende fokus og føringer.

Det er komisk når EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic på Norges-besøk gjentar den mest populære frasen i norske politisk korrekte energikretser for tida - at Norge kan bli EUs grønne batteri.

Norsk vannkraft er stort sett utbygget, hva som gjenstår er i hovedsak effektivisering. Mesteparten av vannkrafta bruker vi sjøl. Noen TwH fra eller til er ingenting i det store bildet. Kablene som nå bygges ut til kontinentet kommer bare til å medføre dyrere strøm i Norge.

Målt i TwH utgjør all norsk vannkraft omtrent 6-7 prosent av vår petroleumsproduksjon, eksporten ca. 0,6 prosent. Norges gigantiske eksport av energi består av olje og gass. Vår netto energieksport har allerede begynt å synke, og det er fordi olje- og gasseksporten synker. Men propagandaapparatet er resistent mot de enkleste fakta.

Statistisk Sentralbyrås energiregnskap viser at norsk primær energiutvinning falt med snaut 13 prosent i perioden 2000-2014, eksporten med snaut 11 prosent, omtrent tilsvarende det dobbelte av hele vår strømproduksjon. Årsaken til dette er fall i utvinningen av petroleum. Oljeutvinningen er halvert, men dette er langt på veg kompensert av økt gassutvinning i perioden.

Når energieksporten faktisk viser en liten vekst fra 2013 til 2014, er årsaken et midlertid lite hopp i olje- og gassutvinningen. Snart tar produksjonsfallet fart igjen, og da vil det gjelde både olje og gass. Norge blir så smått parkert som energieksportør.

Det er et par interessante tall til i denne SSB-tabellen. Vi ser at til tross for produksjonsfallet, har energibruken innen utvinning av råolje og naturgass ØKT med vel 37 prosent i perioden, samtidig som den har falt betydlig både innen øvrig industri og transport. Og enda verre - energiintensiteten på sokkelen har økt med nesten 70 prosent, mens den synker i andre næringer, særlig i industri og tranport.

Objektivt blir det stadig dyrere å utvinne olje og gass også her til lands, og netto energiavkastning blir stadig mindre. Sammenbruddet i oljeprisen er en anomali i forhold til dette.